La pensjonistene holde tritt!

La pensjonistene holde tritt!

Av Hans Erik Pettersen, leder av Pensjonsutvalget i Landslaget for offentlige pensjonister, LOP.

I 2003 stod et samlet Storting bak prinsippet om at alderspensjonister skal ha samme prosentvise inntektsutvikling som de som er yrkesaktive. I dag er det ingen partier på Stortinget som vil følge opp dette prinsippet. Men om dette foreløpig er et tapt slag, bør vi i det minste kunne forvente at Stortinget følger det som den bredt forankrede Pensjonsreformen la opp til.

Pensjonsreformen sier at pensjonenes utbetalinger skal reguleres lik et snitt av lønns- og prisveksten, slik at en får halvparten av lønnstakernes realvekst. Denne høsten er det lagt fram en stortingsmelding om pensjoner, og her omtales dette korrekt når det står at pensjonen skal «reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst ved å benytte lønnsveksten fratrukket en fast faktor. Faktoren ble satt til 0,75 prosent for forventningsvis å gi samme resultat over tid som om pensjonene ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten».

En fradragsfaktor på 0,75 prosent forutsetter en realvekst for de yrkesaktive på 1,5 prosent. I perioden 2011-2013 ga 0,75-metoden en noe høyere uttelling enn halvparten av lønns- og prisveksten. Fra 2014 av er situasjonen motsatt. Da gir 0,75-metoden lavere uttelling for både nasjonalbudsjettets, Norges banks og SSBs anslag fram til 2018 og 2019. 

Det er liten grunn til å tro at dette bildet vil endre seg vesentlig videre framover. Norsk Regnskaps Stiftelse gir anslag for private yrkespensjonsleverandører, og anslår i sin rapport av august 2016 en lønnsvekst på 2,0 prosent og prisvekst på 1,5 prosent årlig de neste 20-25 år. Da taper pensjonistene 0,5 prosent årlig ved dagens metode sammenliknet med gjennomsnittsmetoden, og man får en årlig reduksjon i kjøpekraft på 0,25 pst. På sikt utgjør dette en betydelig reduksjon av pensjonistenes inntekter sammenlignet med det som ligger i Pensjonsreformen.

Antakelsen om at 0,75-metoden over tid vil tilsvare halvparten av lønns- og prisveksten er ikke lenger troverdig. Det er derfor nødvendig å endre reguleringsmetoden dersom en skal opprettholde et så sentralt element i pensjonsreformen. Hvis Stortinget skal ta sitt eget vedtak om pensjonsreformen alvorlig, kan ikke det nåværende reguleringsregime bestå.

LOP har overfor Stortinget primært foreslått at en bruker gjennomsnittet direkte. En bruker to variable i stedet for en, noe som ikke skulle være spesielt vanskelig.

Alternativt kan en vurdere:

• Å endre fradragsfaktoren, sette den lavere enn 0,75 prosent, f.eks. til 0,50 prosent, basert på nye framtidige prognoser, ikke historiske data.
• Å beholde 0,75-fradraget men med en sikringsbestemmelse hvor pensjonistene ikke skal ha negativ realvekst når de yrkesaktive får positiv realvekst, samt at en eventuell negativ realvekst for yrkesaktive ikke skal være sterkere for pensjonistene

Det er en viktig oppgave for Stortinget å sikre legitimiteten til pensjonsreformen ved at deres eget vedtak om et nivå på underreguleringen lik snitt av pris- og lønnsvekst blir oppfylt, også i årene framover.