Likestilling mellom pasienter

Helse- og omsorgsdepartementet har gjennomført en høringsgrunde på forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som følge av implementering av EUs pasientsikkerhetsdirektiv. LOP uttrykker i sin høringsuttalelse at en er enig i intensjonen i det nye lovforslaget.Imidlertid har LOP noen merknader knyttet til det som skjer innen omsorgssektoren og pleiepasientenes rettigheter.Saksbehandler har vært LOPs sentrale Helse- og omsorgsutvalg. Hele høringssvaret kan leses her:

" Høring vedrørende pasient- og brukerrettigheter

LOP er enig i intensjonen i det nye lovforslaget om pasient- og brukerrettigheter. Hensikten er som det er pekt på å redusere ventetid, unngå fristbruff og sikre et helhetlig pasientforløp. Foor somatiske sykdommer rapporteres positiv utvikling fra helseforetakene. Dette stemmer ikke helt med det som skjer innenfor omsorgssektoren, som er en viktig del av de eldres helsetilbud. Selv om man for pasienter som har behov for omsorgstilbud ikke opererer med ventelister, må disse - ofte i høy alder, ofte med flere ulike diagnoser, noen svært alvorlige og med dokumentert behov for sykehjemsplass, vente i uker og måneder (år).

I forslaget til ny pasient- og brukerrettighetlov står der i kap. 2, avsnitt 3: "at dette er rettslige reguleringer av forholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenestens rett til nødvendig helse- og omsorgstjeneste.

Vi merker oss at lovens intensjon likestiller helse- og omsorgstjeneste. Kan man derved trekke den konklusjon at pasienter, som etter visse helsekriterier, ikke kan ta vare på seg selv, har en rettighet til plass på sykehjem innen en viss garantitid? Vi mmener at tiden er kommet til at dette drøftes seriøst av våre styrende myndigheter.

Den finske "patientställningslagen" §3: Alle som er bosatt i Finland uten diskriminering og innenfor grensene for de ressursene som står til disposisjon til enhver tid, har rett til slike helse- og omsorgstjenester som vedkommendes helsetilstand forutsetter.

Det er mye som taler for at pleiepasienter må få de samme rettigheter som andre pasienter. Pleiepasienter karakteriseres ved å ha flere sykdommer. De ulike sykdommer får forskjellige medikamenter uten at det blir tatt hensyn til om de innvirker på hverandre. Det skjer overdosering av psykofarmatica hos disse pasienter. Det foreligger en rekke rapporter som viser at når disse pasienter blir undersøkt av spesialisthelsentjenesten (geriatri), får fullgod behandling og medikasjon, klarner de opp, bedres fysisk og kan bli selvhjulpne.

Den medisinske kunnskap forbedres stadig. Demens er et eksempel. Mens andre land som vi kan sammenligne oss med, bruker et tverrfaglig team av spesialister i geriatri, nevrologi og psykitri, nøyer man seg i Norge med et kommunalt team hvor kommunelegen deltar, men trenger ikke å være leder (NOU Demens 2012-2015). Resultatene av demensbehandling med vaksinasjon fra Huddinge sykehus i Sverige er oppmuntrende og kanskje står vi foran et gjennombrudd i behandlingen av demens. Vi mener demensbehandling hører hjemme under spesialisthelsetjenesten.

Språkproblemer. I møtet mellom pasienten og helsetjenesten skal det så langt mulig tas hensyn til pasientens språk og individuelle behov, samt kulturelle hensyn. I vårt land er ikke kravene til sprkferdigheter i helsetjenesten tilfredsstillende. Selv nordmenn kan ha vanskeligheter for å forstå enkelte dialekter. Særlig i øyeblikkelig-hjelp-situasjoner kan manglende språkforståelse være direkte livstruende. Videre kan det oppstå problemer dersom helsepersonellet er for teknisk i sin uttrykksform.

Man er enig i at skillet mellom pasienter med og uten rett til nødvendig spesialisthelsetjenesste oppheves. Skillet mellom rettighetspasienter og ikke rettighetspasienter oppleves i dag som uklart og det foregår forskjellsbehandling mellom helseforetakene.

Forslaget om at det i stedenfor pasienten er spesialisthelsetjenesten som skal kontakte HELFO dersom man selv ikke kan gi plass eller finne annet behandlingssted for pasienten innen garantifrist, er bra. HELFO skal vvære en formidlingssentral. Imidlertid har vi vanskelig for å se hvordan HELFO skal kunne gjøre dette bedre enn spesialisthelsetjenesten. Dette kan føre til passivitet i påvente av svar fra HELFO. Imidlertid, og det er viktig, spesialisthelsetjenesten har, i påvente av plass, fortsatt ansvaret for pasienten.

Til implementeringen av EU/EØS pasientrettighetsdirektiv har LOP Ingen spesielle innvendinger."