Livskvalitet som mål for samfunnsutviklingen?

LIVSKVALITET SOM ET EGET NASJONALT MÅL

Stadig flere land bruker livskvaliteten til befolkningen som et supplerende mål for å se på utviklingen i samfunnet. Det er denne tankegangen som regjeringen ønsker å implementere også i Norge.  Derfor vil regjeringen legge fram en Nasjonal strategi for livskvalitet i løpet av dette året. Tidligere helseminister Werner Christie tar i et leserinnlegg i avisen Dagens Medisin til orde for at myndighetene må utvikle romslige og fleksible støtteordninger som stimulerer og stabiliserer sivilsamfunnets innsats for livskvalitet og folkehelse. Christie sier også at «Livskvalitet fremfor vekst må bli den nye målestokken for fremgang. Det vil kreve et fornyet og forsterket fokus på å stimulere sivilsamfunnets evne til å bygge sosial bærekraft, velferd og helsefremmende livsmiljøer for sine medborgere».

Hittil er det Statistisk Sentralbyrå som har gjort oppdaterte analyser hvert fjerde år av norske innbyggeres livskvalitet og levekår.  Det nye er at man ønsker å legge inn livskvalitet som et mål på samme måte som nasjonal økonomisk vekst, og dermed også utforme en politikk som skal bidra til å nå målet om mest mulig livskvalitet for flest mulig innbyggere.

ELDRE OG LIVSKVALITET

Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at totalt sett er eldre friskere og har bedre funksjon i dag enn tidligere. Men man vet også at eldre med lav utdanning og inntekt har flere sykdommer og helseplager, og også kortere forventet levealder, enn de med høy utdanning og inntekt. Selv om mange eldre er tilfredse med livet, og opplever å ha god livskvalitet, så opplever også mange at helseplager og funksjonsnedsettelser reduserer livskvaliteten. I Folkehelserapporten blir det pekt på faktorer som sosial støtte, gode relasjoner og sosial deltakelse som viktige for god livskvalitet. Dette er faktorer som kan fremmes ved tilgjengelige offentlige møteplasser, grønne lunger for rekreasjon, arenaer for aktivitet, kulturelle arrangementer og sosiale møter.

En helt ny studie fra Universitetet i Stavanger viser at mange eldre med et hjelpebehov ønsker seg mer forutsigbare tjenester som er tilpasset deres daglige rytme og behov, og at dette ville hatt stor betydning for livskvaliteten deres. Forsker Christophe Eward Kattouw, som står bak studien, mener at samfunnet bør utvikle aldersvennlige samfunn som er basert på de eldres behov. Det inkluderer ikke bare helsetjenestene, men også utearealer og offentlig transport.

Mange definerer livskvalitet til å handle om hva som gjør livet godt å leve for hver enkelt. Folkehelseinstituttet skriver på sine sider at «livskvalitet omfatter både objektive faktorer som økonomi, boforhold og deltakelse i samfunnet, og subjektive faktorer som glede, mening, engasjement og tilfredshet». Det blir spennende å se hva Regjeringens strategi for livskvalitet inneholder av reell politikk på dette området.