Livskvalitetsundersøkelsen 2021

Resultatene fra undersøkelsen viser at eldre generelt er mer tilfredse med livet enn det de yngre er. Men det er med noen unntak; på områdene egen fysisk helse, optimisme for framtiden og det å ha givende sosiale relasjoner scorer de eldre litt lavere enn de yngre.

Wenche Halsen, leder i Senteret for et aldersvennlig Norge, sier i en kommentar at resultatene fra livskvalitetsundersøkelsen bestrider forestillingen mange har om eldre som stakkarslige, ensomme personer som samfunnet må ivareta. Eldre med god livskvalitet som gis muligheter til å bidra med sine ressurser i samfunnet, er en god kapital å bygge på for å opprettholde en bærekraftig velferdsutvikling, sier hun videre.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som gjennomførte denne nasjonale befolkningsundersøkelsen om livskvalitet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Det er andre gang dette gjøres, og målet er å få kunnskap om hvordan befolkningen i Norge har det, hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv, og hvordan livskvaliteten er fordelt mellom ulike grupper i samfunnet.

I undersøkelsen svarer 21 prosent at de alt i alt har høy tilfredshet med livet, 52 prosent sier de er middels tilfredse, mens 28 prosent svarer at de alt i alt har lav tilfredshet med livet. Flere grupper i samfunnet skårer signifikant dårligere enn resten av befolkningen på samtlige indikatorer som brukes til å måle subjektiv livskvalitet.

Livskvalitet handler om hvordan vi opplever livet, men også om de objektive sidene ved livssituasjonen. Om man er i jobb, har god helse, trygg inntekt og givende sosiale relasjoner har mye å si for om vi opplever livet som godt, forteller Helsedivisjonsdirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund. Personer med høy inntekt skårer høyere enn resten av befolkningen på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet. De er for eksempel er mer fornøyd med helsa, fritiden og økonomien sin. De opplever mer mening i livet, og at de har mer givende sosiale relasjoner.