Livskvalitetsundersøkelsen 2022

Aldersgruppen 67-79 år oppgir høyest livskvalitet på de fleste områdene. Unntakene er opplevelse av mestring og fremtidsoptimisme, der en stor andel eldre oppgir lav skår, og spesielt i den eldste aldersgruppen 80 år og over.

Det er små forskjeller i livskvalitet når man sammenligner fylkene i Norge. Det er også liten forskjell når man sammenligner sentrale og mindre sentrale kommuner. Samtidig viser også denne undersøkelsen at utdannelse og inntektsnivå har stor betydning for opplevd livskvalitet.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som gjennomførte denne nasjonale befolkningsundersøkelsen om livskvalitet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Det er tredje gang dette gjøres, og målet er å få kunnskap om hvordan befolkningen i Norge har det, hva som påvirker folks opplevelse av å leve gode liv, og hvordan livskvaliteten er fordelt mellom ulike grupper i samfunnet.

Livskvalitet handler om hvordan vi opplever livet, men også om de objektive sidene ved livssituasjonen. Om man er i jobb, har god helse, trygg inntekt og givende sosiale relasjoner har mye å si for om vi opplever livet som godt, det sa Helsedivisjonsdirektør i Helsedirektoratet Linda Granlund i forbindelse med fjorårets undersøkelse. Personer med høy inntekt skårer høyere enn resten av befolkningen på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet. De er for eksempel er mer fornøyd med helsa, fritiden og økonomien sin. De opplever mer mening i livet, og at de har mer givende sosiale relasjoner.

Du kan lese mer om resultatene fra denne undersøkelsen på Statistisk Sentralbyrås sider HER.