Livsstilsendringer, medisiner - eller begge deler?

Det var i forrige uke at EUs legemiddelbyrå godkjente det nye medisinske produktet Leqembi som er beregnet for behandling av tidlig Alzheimers sykdom. Professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, Geir Selbæk, uttalte til NRK at «– Jeg tror dette er et første skritt på veien mot at vi kanskje kan få en behandling som kan utsette sykdommen en tid, og bremse videre forløpet i det».

Om legemidlet kommer til Norge er likevel svært usikkert. Et samlet Storting har vedtatt prioriteringsregler for helsetjenester, herunder tilgangen til legemidler. Prioritet legges etter disse reglene på graden av alvorlighet og stor nytte av tiltaket. I tillegg må det foreligge en kost/nytte analyse som viser at behandlingen ikke overstiger det som samfunnet er villige til å betale for et leveår. Dette er også grunnen til at mange unge personer får avslag på livsforlengende medikamenter, fordi hvert leveår overstiger det som Stortinget har satt som prisgrense.

Det nye produktet for å bremse Alzheimers sykdom, Leqembi,  er utviklet av det japanske legemiddelselskapet Eisai. Selskapet har uttalt at legemidlet vil koste ca. 26 500 dollar, noe som overstiger 270 00 norske kroner, for et års behandling for en normalvektig person. I henhold til Stortingets prioriteringsregler vil dette være en altfor høy pris for at produktet kan får godkjenning i Norge. Det gjenstår å se hvilke priser ulike europeiske land kan forhandle seg fram til, og om Direktoratet for Medisinske produkter (tidligere Legemiddelverket) vil gå inn i prisforhandlinger med produsenten.

Forskningsresultater viser at noen av brukerne av Leqembi opplever svært alvorlige bivirkninger av dette medikamentet, blant annet i form av blødninger i hjernen. I juli ble det samme produktet avvist av EUs legemiddelbyrå fordi man mente at risikoen for alvorlig hjernehevelse var så stor at den ikke oppveier det man regner som en relativt beskjeden effekten på å bremse kognitiv svikt. I den nye vurderingen som kom sist uke har man kommet fram til at nytten er større en risikoen for en helt bestemt pasientgruppe der pasienten lider av mild kognitiv svikt og mild demens.

Studier har vist at etter 18 måneders behandling hadde de som fikk dette legemidlet en langsommere utvikling av kognitiv svikt sammenlignet med de som fikk placebo.

Samtidig skjer det mye forskning på dette området som dreier seg om livsstilsendringer heller enn medisiner. En stor studie ledet av forsker og lege Michael Ornish ble publisert i sommer, og har fått mye omtale. Ornish er grunnlegger av den ideelle organisasjonen Preventive Medicine Research Institute i Sausalito, California, og er klinisk professor i medisin ved University of California, San Francisco.

Den nye studien til Ornish viste at en intensiv livsstils-intervensjon, uten medikamenter, ga en betydelig forbedring i både kognisjon og funksjon hos mange pasienter med tidlig demens og Alzheimers sykdom. De banebrytende funnene er publisert i tidsskriftet Alzheimers Research and Therapy, som er det ledende fagfellevurderte tidsskriftet for forskning på Alzheimers sykdom.  "Jeg er forsiktig optimistisk og veldig oppmuntret av disse funnene, som kan gi mange mennesker nytt håp og nye valg," sa Dr. Ornish.  "Vi har ennå ikke en kur mot Alzheimers, men ettersom det vitenskapelige samfunnet fortsetter å forfølge alle veier for å identifisere potensielle behandlinger, er vi nå i stand til å tilby en forbedret livskvalitet til mange mennesker som lider av denne forferdelige sykdommen."

Mange av deltakerne i denne studien rapporterte at de ikke hadde vært i stand til å lese en bok eller se en film fordi de stadig glemte hva de nettopp hadde lest eller sett, og måtte begynne på nytt. Men etter å ha byttet over til et plantebasert kosthold og en del andre livsstils-intervensjoner skjedde det store endringer, slik at de nå både kunne lese og se programmer igjen og huske det meste. En person rapporterte at det pleide å ta ham flere uker å lese ferdig en bok, men etter å ha deltatt i studien var han i stand til å gjøre det i løpet av få dager. En annen deltaker, en tidligere bedriftsleder, rapporterte å gjenvinne evnen til å styre sin egen økonomi og investeringer. Han sa: «Dette var en så stor del av livet mitt – hvem jeg er og hvem jeg var – og denne delen av meg var helt borte. Men nå er jeg tilbake til å avstemme økonomien vår månedlig og jeg holder meg oppdatert på investeringene våre. Egenverdet har kommet tilbake.»

Du kan se intervjuer med flere av deltakerne i livstils-studien, som ble svært mye bedre, i denne videoen.