LOPs innspill til arbeids- og sosialkomiteen
23. mai 2014
Leder for LOPs pensjonsutvalg, Hans Erik Pettersen, deltok sist uke i høringsmøte i Stortingets Arbeids- og sosialkomite. Pettersen hadde forberedt et grundig innlegg der LOPs synspunkter ble fremmet for komiteen.
Her kan du lese innlegget i sin helhet:
Takk for at vi fikk komme å legge fram våre synspunkter for komiteen. Med ett viktig unntak la departementet innholdet av prop. 66 ut til høring, der bl.a vi, Landslaget for offentlige pensjonister, avga høringssvar. Vi hadde merknader til innstrammingsforslag. I hovedsak ble våre og andres merknader ikke imøtekommet i propen fra departementets side. Høringsinnvendingene er gjengitt i propen, og vi vil ikke bruke komiteens tid på å kommentere disse ytterligere.
Ett svært viktig forhold var ikke med i høringen, men er tatt opp i propen. Uføres skjerming mot levealdersjusteringen avvikles. Dette vil ha stor og økende betydning for de som blir alderspensjonister etter å ha vært uføretrygdet/uførepensjonist.
Ved innføring av den nye pensjonsreformen i 2011 ble det innført levealdersjustering. For den enkelte yrkesaktive betyr denne at enten blir den årlige pensjonen redusert eller så jobber en lenger for å motvirke reduksjonen.
Pensjonsreformen øker valgmulighetene for de som kan velge, tidlig pensjon med lavere årlig pensjon, uttak av pensjon samtidig med yrkesutøvelse og noen gylne økonomiske år eller senere pensjonsuttak for å motvirke levealdersjusteringen.
Men noen kan ikke velge, de som på medisinsk grunnlag blir uføre. Av og til kan en få inntrykk av at noen tror at en kan velge sjøl å bli ufør slik at det av den grunn er viktig at vilkårene for de uføre ikke blir for gode. Det er vanskeligere å bli ufør enn noen tror, dessuten har det så vidt jeg vet, skjedd en innstramming her. Nettopp fordi de uføre ikke kan velge å jobbe lenger for å motvirke reduksjon i årlig pensjon, ble det inngått et kompromiss. De uføre skulle også ta en del av de økonomiske innstrammingene ved av deres alderspensjoner ble redusert med halv levealdersjustering. Ikke hel. Teknisk blir dette gjennomført ved et skjermingstillegg.
Dette er/blir gjennomført for årskullene 1944-47. Kullene 1948-51 skulle også være med i denne ordningene før en evaluering skulle finne sted. I Prop. 66 L foreslår departementet å fjerne dette skjermingstillegget fra og med 1948-kullet slik at levealdersjusteringen gir samme reduksjon i alderspensjonen for uføre som for yrkesaktive.
Departementet begrunner dette med at det så langt er en liten andel yrkesaktive som utsetter pensjoneringen til etter 67 år. Det er så, men det henger sammen med at så langt er levealdersjusteringen beskjeden. Etter hvert vil levealdersjusteringen gi en stadig kraftigere reduksjon i pensjonsnivået.
Eksempelvis vil de som er født i 1953 måtte jobbe ca ett år lenger for å få samme årlige pensjon som 43kullet. En må anta at flere yrkesaktive etter hvert vil utsette pensjoneringen. Det viser seg også at mange tar ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som de er i arbeid og noen "gylne år" har relativt høy inntekt. Dette er en mulighet uføre ikke har, men som kan ha betydning for yrkesaktives valg av pensjoneringstidspunkt. Det virker urimelig at denne valgmuligheten skal slå ut i lavere alderspensjon for de uføre.
I proposisjonen sies det at en” legger til grunn at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til den alderspensjon arbeidsføre får ”. Dersom arbeidsføre etter hvert vil jobbe lengre for å kompensere for levealdersjusteringen vil det ” bli behov for å vurdere reglene for alderspensjon til uføre på nytt ”. Å vente til 2018 med å vurdere endringer, slik det ble forutsatt ved stortingsbehandlingen i 2011, er departementet ikke innstilt på. LOP ber komiteen stå fast på det opprinnelige opplegget der en venter med å ta stilling til skjermingstillegget til 2018. Da vil også flere sider ved pensjonsreformen ha blitt evaluert, jf. at det er blitt lagt et evalueringsløp.
Etter vår vurdering er det ikke riktig bare direkte å sammenlikne alderspensjonen for de som har vært uføre med alderspensjonen for de som har vært yrkesaktive. Dersom en har vært ufør i mange år, har en også hatt en lavere inntekt enn de yrkesaktive gjennom disse årene. Vi minner om at de uføre har en inntekt på ca 2/3 av tidligere inntekt og skal skattes som yrkesaktive. Det vil ha betydning for den enkeltes økonomi når en er alderspensjonist, hvilken inntektshistorie en har hatt.
Levealderjusteringen baserer seg på økning i gjennomsnittlig levealder for befolkningen som helhet. De uføre har som gruppe med høy sannsynlighet lavere gjennomsnittlig levealder enn de yrkesaktive og muligens en mindre økning av levealderen. Dette bør en evaluering avklare. Dersom dette skulle være tilfelle, betyr det, at de uføre er "med på å betale" for de yrkesaktives levealdersjustering. Omvendt solidaritet vil jeg i tilfelle kalle det. Når en prinsipielt ikke kan motvirke redusert pensjon på grunn av økt gjennomsnittlig levealder ved å jobbe lenger, bør en kunne akseptere at levealdersjusteringen ikke slår fullt ut, men halvt, i hvert fall fram til en nærmere evaluering.
Landslaget for offentlige pensjonister har en samarbeidsavtale med hovedorganisasjonen Unio. Jeg har derfor fått tillatelse til å refere deres synspunkter som er sendt meg på mail. Unio har kommentert fjerningen av skjermingstillegget i flere sammenhenger tidligere. Her går regjeringen for fort fram, i strid med hva departementet tidligere med en annen regjering, har "avtalt" med partene, sier de. Landslaget for offentlige pensjonister oppfordrer komiteen til å stå fast på det opprinnelige opplegget, pensjonsreformen er omfattende og til dels uoversiktiglig, det er viktig med en viss forutsigbarhet.
Her kan du lese innlegget i sin helhet:
Takk for at vi fikk komme å legge fram våre synspunkter for komiteen. Med ett viktig unntak la departementet innholdet av prop. 66 ut til høring, der bl.a vi, Landslaget for offentlige pensjonister, avga høringssvar. Vi hadde merknader til innstrammingsforslag. I hovedsak ble våre og andres merknader ikke imøtekommet i propen fra departementets side. Høringsinnvendingene er gjengitt i propen, og vi vil ikke bruke komiteens tid på å kommentere disse ytterligere.
Ett svært viktig forhold var ikke med i høringen, men er tatt opp i propen. Uføres skjerming mot levealdersjusteringen avvikles. Dette vil ha stor og økende betydning for de som blir alderspensjonister etter å ha vært uføretrygdet/uførepensjonist.
Ved innføring av den nye pensjonsreformen i 2011 ble det innført levealdersjustering. For den enkelte yrkesaktive betyr denne at enten blir den årlige pensjonen redusert eller så jobber en lenger for å motvirke reduksjonen.
Pensjonsreformen øker valgmulighetene for de som kan velge, tidlig pensjon med lavere årlig pensjon, uttak av pensjon samtidig med yrkesutøvelse og noen gylne økonomiske år eller senere pensjonsuttak for å motvirke levealdersjusteringen.
Men noen kan ikke velge, de som på medisinsk grunnlag blir uføre. Av og til kan en få inntrykk av at noen tror at en kan velge sjøl å bli ufør slik at det av den grunn er viktig at vilkårene for de uføre ikke blir for gode. Det er vanskeligere å bli ufør enn noen tror, dessuten har det så vidt jeg vet, skjedd en innstramming her. Nettopp fordi de uføre ikke kan velge å jobbe lenger for å motvirke reduksjon i årlig pensjon, ble det inngått et kompromiss. De uføre skulle også ta en del av de økonomiske innstrammingene ved av deres alderspensjoner ble redusert med halv levealdersjustering. Ikke hel. Teknisk blir dette gjennomført ved et skjermingstillegg.
Dette er/blir gjennomført for årskullene 1944-47. Kullene 1948-51 skulle også være med i denne ordningene før en evaluering skulle finne sted. I Prop. 66 L foreslår departementet å fjerne dette skjermingstillegget fra og med 1948-kullet slik at levealdersjusteringen gir samme reduksjon i alderspensjonen for uføre som for yrkesaktive.
Departementet begrunner dette med at det så langt er en liten andel yrkesaktive som utsetter pensjoneringen til etter 67 år. Det er så, men det henger sammen med at så langt er levealdersjusteringen beskjeden. Etter hvert vil levealdersjusteringen gi en stadig kraftigere reduksjon i pensjonsnivået.
Eksempelvis vil de som er født i 1953 måtte jobbe ca ett år lenger for å få samme årlige pensjon som 43kullet. En må anta at flere yrkesaktive etter hvert vil utsette pensjoneringen. Det viser seg også at mange tar ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som de er i arbeid og noen "gylne år" har relativt høy inntekt. Dette er en mulighet uføre ikke har, men som kan ha betydning for yrkesaktives valg av pensjoneringstidspunkt. Det virker urimelig at denne valgmuligheten skal slå ut i lavere alderspensjon for de uføre.
I proposisjonen sies det at en” legger til grunn at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til den alderspensjon arbeidsføre får ”. Dersom arbeidsføre etter hvert vil jobbe lengre for å kompensere for levealdersjusteringen vil det ” bli behov for å vurdere reglene for alderspensjon til uføre på nytt ”. Å vente til 2018 med å vurdere endringer, slik det ble forutsatt ved stortingsbehandlingen i 2011, er departementet ikke innstilt på. LOP ber komiteen stå fast på det opprinnelige opplegget der en venter med å ta stilling til skjermingstillegget til 2018. Da vil også flere sider ved pensjonsreformen ha blitt evaluert, jf. at det er blitt lagt et evalueringsløp.
Etter vår vurdering er det ikke riktig bare direkte å sammenlikne alderspensjonen for de som har vært uføre med alderspensjonen for de som har vært yrkesaktive. Dersom en har vært ufør i mange år, har en også hatt en lavere inntekt enn de yrkesaktive gjennom disse årene. Vi minner om at de uføre har en inntekt på ca 2/3 av tidligere inntekt og skal skattes som yrkesaktive. Det vil ha betydning for den enkeltes økonomi når en er alderspensjonist, hvilken inntektshistorie en har hatt.
Levealderjusteringen baserer seg på økning i gjennomsnittlig levealder for befolkningen som helhet. De uføre har som gruppe med høy sannsynlighet lavere gjennomsnittlig levealder enn de yrkesaktive og muligens en mindre økning av levealderen. Dette bør en evaluering avklare. Dersom dette skulle være tilfelle, betyr det, at de uføre er "med på å betale" for de yrkesaktives levealdersjustering. Omvendt solidaritet vil jeg i tilfelle kalle det. Når en prinsipielt ikke kan motvirke redusert pensjon på grunn av økt gjennomsnittlig levealder ved å jobbe lenger, bør en kunne akseptere at levealdersjusteringen ikke slår fullt ut, men halvt, i hvert fall fram til en nærmere evaluering.
Landslaget for offentlige pensjonister har en samarbeidsavtale med hovedorganisasjonen Unio. Jeg har derfor fått tillatelse til å refere deres synspunkter som er sendt meg på mail. Unio har kommentert fjerningen av skjermingstillegget i flere sammenhenger tidligere. Her går regjeringen for fort fram, i strid med hva departementet tidligere med en annen regjering, har "avtalt" med partene, sier de. Landslaget for offentlige pensjonister oppfordrer komiteen til å stå fast på det opprinnelige opplegget, pensjonsreformen er omfattende og til dels uoversiktiglig, det er viktig med en viss forutsigbarhet.
