LOPs krav til statsbudsjettet 2022

Landsforbundet for offentlige pensjonister, LOP, har følgende hovedkrav i prioritert rekkefølge:
 

1. Alderspensjonen

Underregulering av løpende pensjoner

LOP har over lang tid påpekt at dagens system med underregulering av løpende pensjoner er uakseptabelt. Resultatet er at fra 2014 til 2018 har den underregulerte pensjonen økt svakere enn prisstigningen, slik at realinntekten for pensjonister har vært negativ i alle disse årene. En svak realvekst i 2019 på 0,2 prosent kompenserer ikke for dette flerårige tapet. At en nå antar at det vil bli en tilnærmet stillstand i realinntekten i 2020 (0,1prosent) er liten trøst, siden en antar en klar nedgang i realinntekten på 2,0 prosent i 2021. Samlet for perioden fra 2014 til 2021 blir en gjennomsnittig nedgang i realinntekten på 0,75 prosent per år, dvs. likt med underregulerings-satsen.

En slik flerårig negativ inntektsutvikling er i motstrid til det regjeringen foreslo i 2009 og som Stortinget sluttet seg til. Viser til Innst.O nr.67(2009-2009) der det klart framgår at gjennom­­snittet av lønns- og prisvekst gjennomføres ved at en benytter en fradragsfaktor på 0,75 prosent, dvs. at en ser for seg en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,5 prosent. Dermed vil en underregulering på 0,75 prosent medføre at pensjonene da økes med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Fra 2011 til 2014 økte reallønnen  med i snitt 1,8 prosent per år. Dermed fikk også pensjonistene en økning i realinntekten.

Det er etter 2014 at denne metodikken ikke holder mål. Fram til 2019 har reallønna økt med et snitt på 0,16 prosent per år. Tar en med anslagene for 2020 og 2021 vil års-snittet for reallønnsveksten fra 2014 av ligge på 0,01 prosent, dvs. null. Resultatet har blitt en markert nedgang i realinntekten for pensjonister fra 2014 av.

Det framgår av protokollen fra trygdedrøftingene i september 2020 at så godt som samtlige deltakende organisasjoner kom med skarp kritikk at dagens underregulering. Dette er en klar enighet, hvor det kreves at denne underreguleringen må endres slik at en unngår årlige inntektstap ved at prisveksten overstiger pensjonsveksten. En burde har forventet at et så tydelig og samstemt signal ble tatt alvorlig av departementet. Dessverre har en sett at departementet ikke ønsker å endre dagens system. En viser til det nyoppnevnte pensjons­utvalget som en begrunnelse for ikke å foreta seg noe i mellomtiden. Vi finner dette urimelig.

Statsbudsjettet for 2021 gjør intet med underreguleringen.

LOP krever derfor at en i 2022-budsjettet presenterer en revidert løsning for reguleringen som gjør at en unngår negativ realinntektsutvikling videre framover. En løsning hvor en baserer seg på snittet av lønns- og prisutvikling bør være en akseptabel løsning. Vi håper regjeringen tar dette opp raskt, det burde være unødvendig å vente på flertallsforslag fra opposisjons­partiene på Stortinget.

Oppregulering av minstepensjonene mm

LOP deler den oppfatning som flere partigrupper på Stortinget har påpekt, at satsene for minste pensjonsnivå ligger alt for lavt. Det kreves her at en bør "opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020".

LOP støtter opp om dette. Vi mener det er viktig at dette ses på som sosialpolitisk innsats rettet mot de med lavest pensjonsinntekt. Vi kan derfor ikke aksepteres at kostnadene til en slik reform skal belastes pensjonistene. Det er naturlig at dette finansieres over statskassen.

Det inngår også i innspillet fra stortingspartiene at den pensjonistorganisasjonen de har kontakt med bør få plass i teknisk beregningsutvalg. Virker som at disse partiene ikke er kjent med at også LOP bør ha en tilsvarende plass, på linje med det en har ved de årlige trygdedrøftingene.

Det foreslås videre at det bør etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisa­sjoner og regjeringen, der pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes. Det er ikke LOP imot dersom en sikrer likebehandling av organisasjonene.

Så bes det om at Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntekts­forhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag. Det er et krav som LOP har reist år etter år. Vi håper dette kan gjennomføres.

2. Kommuneøkonomien

Kommunesektoren står for en vesentlig del av samfunnets velferdstjenester. Særlig for pensjonistene er de kommunale tjenestene av stor betydning. Det gjelder helsetjenester, transport, alders- og pleiehjem og øvrige sosialtjenester. For LOP er det derfor av stor betydning hvilke økonomiske ressurser kommunesektoren disponerer, og hvilket handlingsrom dette gir.

LOP får klare meldinger fra våre lokallag om en stadig strammere økonomi i mange av de eldre-rettede tjenestene. Kommunehelsetjenesten får stadig overført flere og komplekse oppgaver fra spesialisthelsetjenesten pga redusert liggetid, noe som gjør at et økende andel ikke er ferdigbehandlet ved overføringen, noe som krever økt ressursbruk fra kommunenes side.

Dette er regjeringen klar over. Stortingsmelding 15 (2017-2028) "Leve hele livet "gir gode intensjoner for en forbedring av tilbudet, men uten at problemene med underbemanning i tjenestene er blitt forbedret, snarere motsatt.

Dette har vært situasjonen over lang tid. Kommunesektoren får nominelt økte bevilgninger, men økningen har ikke holdt tritt med behovsveksten, med det resultat at tjenestekvaliteten blir stadig svakere.

Fra 1995 av har kommunesektoren hatt en kontinuerlig negativ nettofinansinvestering (overskudd før lånetransaksjoner), med unntak for 2006. Sterkest har økningen i underskuddet vært fra 2017 av med en foreløpig topp i 2019. 2020 var et unntak, her gikk underskuddet markert ned, noe som henger sammen med de ekstraordinære tilskuddene pga. koronaen. Så er underskuddet antatt å øke igjen i 2021-budsjettet, til det hittil høyeste nivået.

Denne situasjonen har medført langvarig og økende ubalanse mellom behov og ressurser, selv om en nominelt har hatt økte inntekter. Det er utmerket at en også fra regjeringens side målbærer ambisjoner om styrket eldreomsorg og bedret ressurssituasjon i helsepleien. Det hjelper lite når inntektene ikke holder tritt med utgiftsbehovet.

I sin uttalelse om statsbudsjettet 2021 sier landsstyret i KS bl.a. "Kostnadsveksten i helse- og omsorgstjenestene er langt over det som følger av befolkningsendringene, og utfordringene ser bare ut til å øke. Landsstyret peker på at forslaget i statsbudsjettet om å svekke topp­finansieringen for ressurskrevende tjenester er det siste kommunene trenger nå."

LOPs krav er at det nå må settes i gang en markert styrking av kommuneøkonomien slik at kommunene blir i stand til å møte den kontinuerlige økningen i ytelseskrav som følger av for lave bevilgninger de senere årene. For igjen å sitere KS: "Staten og kommunesektoren må sammen se på de underliggende årsakene til utviklingen og forsøke å gjøre noe med det".

3. Endringer i skattereglene

I forslag til budsjett for 2021 er den prosentvise økningen av minstefradraget ca. 54% lavere for pensjonister enn for yrkesaktive. Differansen i minstefradrag mellom arbeidsinntekt og pensjonsinntekt øker stadig til de yrkesaktives fordel, dette må endres.

En del offentlige ytelser er avhengige av brutto lønn/pensjon, f.eks. bostøtte. Det så vi i 2015 når uførepensjonen ble endret til uføretrygd, og ble skattlagt som lønn ved at tidligere uførepensjon ble påplusset brutto slik at nettobeløpet ble tilnærmelsesvis det samme som før 2015. Dette førte til at mange mistet bostøtte. Det må for fremtiden sørges for at ved endring av brutto lønn/pensjon i forbindelse med trygdeoppgjør og/eller endring av G (grunnbeløpet) som fører til at brutto pensjon/trygd blir så stor at grensen for ytelser overskrides, må også grensen for ytelsen økes. Det virker litt ulogisk at når en fikk økt sin brutto uføretrygd i 2015 for å kompensere for økt skatt, så mistet en samtidig eller fikk redusert bostøtten, så en i sum gikk i minus.

Anslaget for utgifter til nytt sammenslått egenandelstak øker med om lag 145,3 mill. kroner i 2021 sammenlignet med saldert budsjett totalt for tak 1 og tak 2 i 2020. Egenandelstak 1 for 2020 er 2460 kroner og egenandelstak 2 for 2020 er 2176 kroner. Til sammen 4636 kroner. Endringen fører til at har du behov for bare tak 1 eller tak 2, får du en større kostnad i 2021. Har du behov for både tak 1 og 2, får du en mindre kostnad.

LOP krever:

• Minstefradraget for pensjonistene må reguleres på linje med reguleringen for de yrkesaktive.
• Særskilt skattefradrag for pensjonister som skulle kompensere for økt trygdeavgift, må reguleres likt med inntektsutviklingen for pensjonister. Alternativt at trygdeavgiften reduseres til sitt opprinnelige nivå.
• Fradrag for store sykdomsutgifter kreves videreført.
•  Disse krav var også fremmet i forbindelse med tidligere budsjettdrøftinger. En kan ikke se at noen av kravene er oppfylt i budsjettforslaget for 2021.
• Økningen av egenandelstaket (blå resept osv.) bør revurderes ut fra data om hvor mange som er i de ulike kategoriene

4. Helse- og sosialutfordringer

LOP krever kvalitetsøking i kommunehelsetjenesten. Arbeidsoppgavene er stadig økende og mer komplekse. Liggetiden på sykehusene er redusert og pasientene er ofte ikke ferdigbehandlet når de skrives ut og overføres til kommunehelsetjenesten. Krav til riktig og god kompetanse hos de ansatte øker tilsvarende.

Det er en generell oppfatning i samfunnet at kvaliteten i kommunehelsetjenesten ikke er god nok. Det vises til undersøkelser og de mange historiene i media.

Det samme gjelder samhandlingsreformen i mange kommuner.

For å få bedre kvalitet kreves det:

• Utbygging av helsehus /sykehjem. Det må gis tilstrekkelige tilskudd til bygging av nye og rehabilitering av eksisterende helsehus/sykehjem. Alle eldre må få tilbud om enkeltrom.

• Helsehusene er et kommunalt ansvar, men det bør fra regjeringshold sørges for at tilbudet finnes i alle kommuner, samt bevilge nok øremerkede midler til at tilbudet i de kommunale helsehusene har et forsvarlig medisinsk tilbud. Dette for å kunne gi en forsvarlig og relevant ferdigbehandling av et økende antall ikke ferdigbehandlede pasienter fra sykehusene, det vil si pasienter som trenger sykehusbehandling og som må få adekvat lege- og sykepleiehjelp i henhold til samhandlingsreformens intensjoner. Helsehus, som også er bemannet av både fysioterapeut og ergoterapeuter, vil sikre en raskere rehabilitering.
           
• Styrke bemanningen i kommunehelsetjenesten ved blant annet å øke andelen faste og hele stillinger innenfor sektoren.  Bemanning og kompetanse må tilpasses økt kompleksitet, ansvar og arbeidsmengde. Det må etableres en felles minstenorm for legedekning i helsehus/sykehjem.

• LOP krever at det i tillegg til de generelle helserettslige regler som gjelder for helsehus, også etableres egne nasjonale forskrifter for helsehusene.
           
• LOP vil peke på intensjonene med Stortingsmelding «Leve hele livet», hvor viktig det er med fokus på ernæring og aktivitet, og vi mener derfor at det bør være nok midler til igangsetting av ulike prosjekter som bidrar til matlyst og livsglede hos beboere i ulike institusjoner. Det må sikres en god mat- og ernæringsomsorg for alle eldre. Det må etableres lokale kjøkken som bemannes av personell med matfaglig kompetanse. Det må etableres gode rutiner for tilrettelegging og nødvendig hjelp under måltidene slik at under- og feilernæring unngås.

5. Mammografi

LOP krever at mammografiprogrammet skal utvides til også gjelde kvinner etter fylte 69 år.

6. Tannhelse

LOP krever at tannhelse bør være en del av det offentlige helsetilbudet. Det må for tannbehandling innføres et eget frikort etter et egenandelstak på max kr 2000,- pr år.

7. Vold blant eldre

Vold blant er et problem som det er tatt lite tak i selv om det stadig kommer frem alvorlige hendelser.

LOP mener at dette må utredes nærmere og det må utarbeides en plan på nasjonalt nivå for hvordan problemet kan forebygges.

8. Domstolene

LOP frykter en nedbemanning i domstolene slik det er foreslått i budsjettet og derav en fare for at det kan gå utover rettssikkerheten, liv og helse.

LOP ber om at dette rettes opp i budsjettet for 2022 slik at bemanningen kan opprettholdes.