Mye spennende helsepolitikk i år

Den første stortingsmeldingen som ventes i løpet av våren 2025 omhandler framtidens allmennlegetjenester. Kommuner over hele landet sliter nå med å få tak i fastleger, og hele 207.000 nordmenn står helt uten fastlege. Rett før jul kom regjeringen med en forlengelse av en unntaksbestemmelsen i kompetansekravet for leger, som skal sikre legedekning i kommunene. I en pressemelding sa Helse- og omsorgsdepartementet at denne nå gjelder fram til 1. juli 2025. Også fastlegeordningen og legevakt er inkludert i unntaksbestemmelsene.

I 2023 kom et regjeringsnedsatt ekspertutvalg med rapporten Gjennomgang av allmennlegetjenesten.  Regjeringen ba i juni 2024 om innspill til denne rapporten, og innen fristen i september var det kommet inn over 100 innspill. Stortingsmeldingen som nå er underveis, bygger på denne rapporten og innspillene som har kommet.

Den andre meldingen som ventes i løpet av våren 2025 er en ny prioriteringsmelding. Denne skulle etter planen vært lagt fram i løpet av 2024, men ble kraftig forsinket. I 2016 vedtok et enstemmig Storting den aller første prioriteringsmeldingen for norsk helsevesen. Det ventes at prioriteringene i helsevesenet framover kan bli veldig vanskelige, der mange grupper vil rope høyt, og der både pasientorganisasjoner men også leger ønsker fokus på akkurat sine pasienter. For at politikerne skal kunne stå samlet om en helhetlig helsepolitikk, og ikke la seg presse av for eksempel hvilke leger eller pasienter som måtte slippe til med store oppslag i media, var Stortinget opptatt av å lage et bredt forlik som alle partier kunne stille seg bak.

I den nåværense prioriteringsmeldingen, som ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2016, er hovedprinsippet at graden av alvorlighet og stor nytte av tiltaket skal være førende prinsipper for alle prioriteringer i helsevesenet. I henhold til dagens prioriteringsregler er det derfor ikke lov å prioritere noen fordi de er til større nytte i samfunnet enn andre, fokuset er kun på medisinske behov og lik helsehjelp for alle. Dette prinsippet har regjeringen ønsket å se nærmere på i arbeidet med en ny melding. En ny studie fra UiO viser at  dagens prioriteringsregler gir en fordel til eldre pasientgrupper med livstruende sykdommer, mens økt vektlegging av produksjonseffekter kan  føre til en favorisering av yngre pasientgrupper i arbeidsfør alder. Regjeringen nedsatte derfor tre ulike utvalg til forberedelse for den nye prioriteringsmeldingen. Det ene utvalget som har sett på mulige nye prioriteringsprinsipper ble ledet av helseøkonom Hans Olav Melberg. I tillegg til hvilke perspektiver som skal legges til grunn for prioriteringer har det også vært jobbet med henholdsvis tilgang til medisiner og åpenhet rundt prioriteringer.

I 2022 fikk Helsedirektoratet i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å revidere og fornye «Nasjonal kreftstrategi 2018-2022 – Leve med kreft». Denne planen som skulle vare til og med året 2022 ble forlenget i  påvente av arbeidet med en ny strategi. 

Utkast til ny strategi var på høring i 2023, den er nå under ferdigbehandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Helseministeren har uttalt at den nye kreftstrategien skal ha en varighet på ti år, og han har også varslet at det vil bli et økt fokus på forebygging i den nye strategien.