Når tidene endres

Dette har vært en kontrastenes sommer. I Middelhavet har tusener av mennesker druknet på flukt fra krig og nød i Syria og Afrika i overbelastede og utrygge båter. I Norge har folk i titusentalls stilt seg opp på verandaer og strender og veivet med flagg og armer når NRKs sommerbåt har passert fulgt av massevis av fine og dyre fritidsbåter.

Tekst: Tore Lindholt

Selsomme klesdrakter og adferdsmønstre har vært tatt i bruk for å tiltrekke seg noen sekunders oppmerksomhet fra fjernsynet. Den norske nasjon er tydeligvis en forsamling av linselus. Hele evenementet burde kunne gi grunnlag for interessante psykologiske studier.

Ferielandet Hellas er, som kjent, i økonomisk krise, og den økende fattigdommen blir ikke lettere å løse med det store antall flyktninger som kommer dit. Tvert imot skaper flyktningene store problemer både for myndigheter, lokalbefolkning og turister på enkelte av de mest populære ferieøyene. Det er ikke lenger så kos å dra til Kos. De flyktninger vi ikke vil ha hit, vil vi vel helst ikke møte der heller.

Nå står vi dessuten overfor økende økonomiske problemer i vårt land, sier regjeringen. Slik oljen har bragt oss rikdom, vil nedgangen i oljeprisen og oljeaktiviteten skape problemer for oss i tiden fremover. Problemene vil ikke bare bli følt av de som blir arbeidsløse, men også gi utslag både for yrkesaktive og – faktisk – pensjonister.

Årets lønns- og pensjonsoppgjør er et eksempel på dette. De mange gode økonomiske år vi har bak oss med sysselsettingsvekst, betydelige lønnsøkninger og en god inntektsutvikling også for pensjonistene, har vært et resultat av høye oljepriser og stor aktivitet i oljesektoren. Det høye lønnsnivå som man har fått, har imidlertid gjort konkurransesituasjonen vanskelig for de eksportorienterte næringene. I vårt land er det ikke et alternativ å sette ned lønnsnivået, slik grekerne må finne seg i fordi de ikke har noen egen valuta, men har bundet seg til euroen.

Det blir vanskelig for vårt land å håndtere den nye økonomiske situasjon, hvis lønnsnivået nominelt og reelt skulle fortsette å øke mye år for år. Derfor ble resultatet i årets lønnsoppgjør en avtale som innebærer en nokså lav realinntektsvekst. Det får den konsekvens at pensjonistene kan risikere å oppleve en liten nedgang i sin realinntekt som følge av underreguleringen av pensjonene.

Samtidig har den norske kronen falt i verdi, dvs. at utenlandsk valuta er blitt dyrere. Det er til fordel for eksportnæringene, men fører til at importerte varer og tjenester blir dyrere. Det har de reiseglade pensjonistene sikkert merket på sine utenlandsreiser. Om ikke selve flyreisene er blitt så mye dyrere, er det blitt dyrere å oppholde seg i utlandet siden prisen på euro har steget en god del de siste par årene. For en del av de farende pensjonister kan nok fordyringen av euroen være av minst like stor økonomisk betydning som underreguleringen i årets pensjonsoppgjør.

Hvis de kommende år skulle bli preget av at lønnsoppgjørene gir en meget lav reallønnsvekst og at den norske valutakursen forblir lav eller svekker seg ytterligere, vil underreguleringen av pensjonene innebære at det økonomisk ikke blir så mye å glede seg over for pensjonistene i tiden fremover.

Underreguleringen har vært sterk kritisert av alle pensjonistorganisasjoner. Det forhold at de økonomiske tider er blitt endret og at utsiktene for de nærmeste år ikke synes spesielt oppløftende, tilsier at underreguleringen bør oppheves, eller i det minste bør praktiseres mer fleksibelt enn dagens regler tilsier. Når pensjonsreformen nå dessuten skal evalueres, er det viktig at de ulike pensjonistorganisasjonene søker å samarbeide og samordne sine synspunkter og prioriteringer om hvordan det offentlige pensjonssystem skal videreutvikles på en måte som gir gode, trygge og forutsigbare vilkår for pensjonistene.

Hva mener du?

Si sin mening på www.facebook.com/LandslagetOffentligePensjonister