Nei til å rette opp i samordningsfella
Det var stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Alf Erik Bergstøl Andersen og Erlend Wiborg fra FrP som satte fram et representantforslag (dokument 8 forslag). Du kan lese hele representantforslaget HER.
Forslaget ble sist torsdag nedstemt på stortinget. I en pressemelding sier Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug blant annet: « Det er en skandale at pensjonsranet fortsetter. Jeg er skuffet over Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og KrF som svikter de som har jobbet og ofret for felleskapet. Samordningsfella fra Jens Stoltenbergs pensjonsreform skulle aldri eksistert i utgangspunktet. Den er urettferdig, og et klart brudd på samfunnskontrakten om at arbeid skal lønne seg».
Hele debatten i Stortinget kan ses på video HER.
Hele poenget med pensjonsreformen fra 2011 var at det skal lønne seg å jobbe lenger. Men for offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 skjer altså det motsatte. NAV-pensjonen øker jo lenger man jobber, men tjenestepensjonen reduseres da enda mer. Dette skyldes at de to pensjonsordningene bruker ulike beregningsmetoder.
– Dette er tyveri på høylys dag. Å betale inn til pensjonen sin i 50 år og så sitte igjen uten noe, går ikke an, det uttalte Dagfinn Olsen, arbeidspolitisk talsperson i FrP, til Finansavisen i anledning behandlingen av representantforslaget i Stortinget.
OM SAMORDNINGSFELLA
Bakgrunnen for det man kaller samordningsfella er Pensjonsreformen som ble vedtatt av Stortinget i 2011. Hovedformålet med denne var å opprettholde pensjonssystemets og velferdsstatens bærekraft, altså i korte ordelag å kutte i statens utgifter. Reformen ble vedtatt med bred enighet mellom partiene på Stortinget og med arbeidstakerorganisasjonene. Pensjonsreformen innebærer at man har en total pensjonsbeholdning som er opparbeidet gjennom folketrygden, basert på hvor lenge man har jobbet og hvor mye man har tjent. Som regel kan man starte uttaket av denne pensjonen fra 62 års alder Siden det er snakk om et totalbeløp, vil det å starte opp tidlig uttak reduserer summen man får i årlig pensjon, motsatt vil sent uttak vil øke den årlige summen. Når Statens pensjonskasse skal beregne utbetalingen til pensjonister må de trekke fra det beløpet pensjonisten får fra folketrygden, det er dette som er samordning. Problemet oppstår når man har stått i jobb lenge, og dermed får en høyere årlig utbetaling fra folketrygden, fordi det er færre år å fordele den totale pensjonspotten man har opparbeidet seg på. Da blir månedsbeløpet som Statens pensjonskasse skal trekke fra sin utbetaling veldig høyt, og mange sitter i praksis ikke igjen med noen ting etter å ha betalt millioner inn til Statens pensjonskasse gjennom sitt yrkesliv. Dette innebærer at tjenestepensjonen til offentlig ansatte blir lavere og lavere for hver måned de fortsetter å jobbe etter at de har oppnådd ordinær pensjonsalder på 67 år. Denne skjevheten er rettet opp for kullene som er født i 1963 og senere, men for personer mellom1944 og 1962 år slår samordningsfella inn for fullt.
LOP har jevnlig tatt opp denne problemstillingen i våre drøftingsmøter med myndighetene, i tidligere høringssvar og vi har belyst problemstillingen gjennom flere artikler i vårt medlemsblad. LOP leverte også inn høringssvar til det framsatte representasjonsforslaget, dette kan du lese HER.
Sentralstyreleder Rannveig Bærheim i LOP sier at LOPs holdning i denne saken hele tiden har vært at denne feilen ikke bare må rettes opp, men at alle som har tapt innbetalte pensjonsbeløp gjennom et langt yrkesliv på grunn av de nye reglene som kom i 2011, må få hele det tapte beløpet tilbakebetalt.
