Norgespris - eller Norgesfrost?

Eldre mennesker er spesielt sårbare for kulde i hjemmet. «Bo trygt hjemme» reformen legger alt ansvar på den enkelte, og nå viser det seg at manglende digital kunnskap fører til at mange eldre fryser seg gjennom vinteren.

Hjemmetjenester over hele landet melder om eldre mennesker som fryser i hjemmene sine, men ingen gjør noe med det. Den nye strømstøtteordningen som gir fastpris på 50 øre/kW krever at man er informert om denne og at man gjør en digital bestilling. Mange eldre er ikke i stand til dette, og har ingen til å hjelpe seg. De skrur heller ned temperaturen for at strømregningen ikke skal bli for høy. Dermed blir digitalt utenforskap i praksis en temperaturforskjell, og sosiale skjevheter forsterkes av strømregningen.

Medlem av Legeforeningens fagstyre, Gry Dahle, har satt fokus på dette samfunnsproblemet i et innlegg i Dagens Medisin, der hun blant annet peker på at:

Eldre i trekkfulle boliger bruker mest energi – og har minst råd til det.
Eldre med lav inntekt kan ikke investere i varmepumper eller isolasjon.
Eldre med lav utdanning og digital kunnskap har mindre tilgang til informasjon.
Eldre med begrenset nettverk har få som kan hjelpe dem å forstå systemene.

Dahle viser til at ansatte i hjemmetjenesten rapporterer om at de møter brukere som fryser, og de ser helseforverring direkte knyttet til lav innetemperatur, men de mangler retningslinjer og fullmakt til å gripe inn. I institusjoner finnes minstestandarder for varme. I private hjem – selv der kommunen yter helsetjenester – finnes det ingen. Dermed kan to personer med samme helsetilstand få helt ulik beskyttelse mot kulde, basert kun på bolig og postnummer. Det er urimelig – og farlig, fremhever Dahle.

«Bo trygt hjemme» reformen har gitt samfunnet en helt ny retning der eldre skal bo hjemme lengst mulig. Det som har blitt lite kommunisert, er at denne reformen også fører til at stadig mer ansvar for blant annet teknologiske løsninger legges på eldre personer uten teknologisk kompetanse.

Gy Dahle påpeker at et land som ikke klarer å holde sine eldre varme, ikke bare har et energiproblem – men et fordelingsproblem. Hun etterlyser en nasjonal varmegaranti for hjemmeboende eldre som inneholder:

Minimumstemperatur i boliger der kommunen yter helsetjenester.
Systematisk kartlegging av innetemperatur hos utsatte eldre.
Enkel, lavterskel energihjelp: tetting av trekk, trygg bruk av ovner, praktisk støtte til å forstå strømprisene.
Støtteordninger uten digitale hindere – som faktisk kan brukes av dem det gjelder.

Kulde i hjemmet kan være særlig belastende for eldre personer:

Nedsatt blodsirkulasjon: Eldre har ofte redusert perifer blodgjennomstrømning. Kulde kan forsterke problemer som åreforkalkning og venøs insuffisiens, noe som gir kalde hender og føtter og i alvorlige tilfeller vevsskader.
Økt risiko for luftveissykdommer: Kaldt inneklima kan irritere luftveiene og øke risikoen for infeksjoner som lungebetennelse.
Stivhet og smerter: Kulde kan forverre muskel- og leddplager, særlig hos personer med artrose eller revmatiske sykdommer.
Fallrisiko: Når kroppen er kald, blir muskler og balanse svekket. Kombinert med glatte gulv eller tepper kan dette øke risikoen for fall, som er en av de vanligste årsakene til skader hos eldre.