Rapport fra sentralstyret 3. kvartal 2025

LOPs viktigste oppgave er å ivareta de offentlige pensjonistenes pensjoner. Vi må følge godt med og passe på at våre rettigheter ikke blir tatt fra oss. Vi tror vi er sikret, men det er ikke skrevet i stein at vi beholder dagens ordninger for offentlige pensjoner.

Vi ser jo bare hvordan mange som er født mellom 1943 og 1962 har fått stadig lavere tjenestepensjon av å jobbe lenger. «Samordningsfella» har rammet flere som på arbeidsgivers oppfordring har jobbet «for lenge». Gruppen «Tap av offentlig tjenestepensjon» har nå meldt «Staten ved tidligere statsminister Jens Stoltenberg til politiet for grovt bedrageri og underslag av mer enn 5 milliarder kroner som rammer 30 000 offentlig ansatte pensjonister». Det har vært flere forsøk på å endre ordningen, så vi får nå håpe at denne anmeldelsen får fart i sakene.

Dette problemet rammer ikke dem som er født etter 1963, men det er likevel skyer på himmelen. Pensjoner generelt er og har vært under press i mange europeiske land og i mange år. Det gjelder ikke minst offentlige tjenestepensjoner.

Det klages over «eldrebølgen» og at «dagens pensjonister trekker opp stigen etter seg». Det er dagens unge som sitter igjen med regningen, sies det. Med store endringer i samfunnets økonomi og demografi er det forståelig at yngre generasjoner er redd de må betale for hele festen.

Det er sant at svært mange kommuner sliter med budsjettene sine og at det er helse- og omsorgssektoren som står for mye av de store utgiftene. Men ifølge professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo, Terje P. Hagen, er det «ikke først og fremst på grunn av den mye omtalte «eldrebølgen». Hagen peker i stedet på «yngrebølgen» i en samtale medSykepleien, 24.01.25 (Norsk sykepleieforbunds medlemsblad). Kommuneorganisasjonen KS bruker også ordet «yngrebølge» og viser til følgende tall: 5% av brukerne innen helse og omsorg står for 40% av kostnadene, og de er under 40 år.

Vi må ha et samfunn som kan vise omsorg for alle dem som trenger det, og selvsagt må vi sikre gode ordninger både for yngre og eldre brukere. Vi i LOP vil ikke ha en konflikt mellom eldre og yngre, vi er jo de ynges foreldre og besteforeldre. Men vi er bekymret for at så få eldre nå er medlemmer av våre ulike politiske organer, spesielt storting og regjering.

Derfor tror vi i LOP at det er viktig å peke på følgende:

Vi pensjonister betaler mye skatt, både av våre pensjoner, våre formuer og den inntekten vi fortsatt har gjennom arbeid.
Eldre bidrar mer i frivillig sektor enn andre aldersgrupper, både i den organiserte og den uorganiserte frivilligheten.
Verdien av pensjonistenes frivillige arbeid utgjorde omtrent 56.400 årsverk og er estimert til over 39 milliarder kroner for året 2024

(Kilde: Et aldersvennlig Norge)

Det som kanskje ikke er like lett å telle er det pensjonistene gjør for at samfunnet skal kunne fungere i vanskelige situasjoner, både som barnevakt når foreldre ikke kan ta ut sykedager, følge til lege eller andre nødvendige ærender og, ikke minst, omsorg for og stell av pårørende og andre seniorer.

Til slutt er det viktig igjen å minne våre unge beslutningstakere på hvorfor de offentlige pensjonene ikke må reduseres, men få det årlige påslaget som det er enighet om, som er gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Vi har gjennom vår tid som arbeidstagere fått trukket 2% direkte av bruttolønnen hver gang vi mottok lønn og arbeidsgiveren har betalt i gjennomsnitt 10-15%. Dette fordi de fleste av oss har akseptert en mer moderat lønn i forhold til utdannelse og kompetanse enn vi ville ha fått i det private arbeidsmarkedet.

Vi har basert oss på tilliten til at staten holder sin del av denne avtalen og ikke tar av våre oppsparte penger.

Berit Lånke
Nestleder i sentralstyret i LOP