Høringssvar fra helse- og omsorgsutvalget

LOPs helse- og omsorgsutvalg har utarbeidet høringssvar til NOU 2019: 10. Åpenhet i grenseland — Bilder, film og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, skolen og barnehagen.

NOU 2019:10 handler spesielt om bilder, film, og lydopptak i helse- og omsorgstjenesten, barnevernet, skolen og barnehagen. Nåværende lover, forskrifter og regelverk som gjelder befolkningens rettigheter, innen område helse- og omsorgstjenester, vurderes som gode. Forutsatt at de etterleves.

 

LOP har valgt å gi høringsuttalelse gjeldene: Helsepersonells taushetsplikt.

Taushetsplikten har både en passiv og en aktiv side. Den passive siden går ut på at helsepersonell må avstå fra å dele taushetsbelagt informasjon. Den aktive siden innebærer at helsepersonell skal «hindre at andre får adgang» til slik informasjon og at den enkelte skal unngå aktiv tilegnelse av informasjon som er underlagt taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21 a.

LOP mener at den største utfordring er taushetspliktens aktive side.

Som det er beskrevet er hverdagen slik at både pasienter/brukere og pårørende av helse- og omsorgstjenestene kan tilkomme informasjon om andre enn seg selv under oppholdet. Pasienter og pårørende har ikke taushetsplikt om informasjon de får tilgang til mens de oppholder seg på helseinstitusjonene.

Hvis en pasient er innlagt på en avdeling som kun behandler enkelte typer lidelser, innebærer dette at pasienten kan observere andre pasienter med samme lidelse. Kunnskap om helseopplysninger, slik det er definert, forutsetter at en kan identifisere eller gjenkjenne en pasient. Fotograferer eller filmer pasienten avdelingen slik at andre pasienter er med i bildet, oppstår det en risiko for at bildet eller filmen kan røpe helseopplysninger om disse.

Utredningens formål er spørsmålet om helsepersonell av hensyn til sin egen taushetsplikt kan, bør eller må gripe inn når pasienter tar slike bilder og film. Videre oppstår et spørsmål om helsevirksomhetens tilretteleggingsansvar, jf. helsepersonelloven § 16, spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, medfører at helsevirksomheten må ha systemer og rutiner for å begrense risikoen for denne I Helsedirektoratets rundskriv om helsepersonells taushetsplikt frem kommer det mange eksempler på situasjoner der taushetsplikten utfordres fordi helsehjelp eller veiledning foregår med andre pasienter eller pårørende i nærheten. Dette kan for eksempel være under legevisitt, på akuttmottaket eller i venterommet. Personvernkommisjonen har kritisert praksisen med legevisitt på flermannsrom, noe kommisjonen mente var en krenkelse av pasienters personvern.

 

LOPs konklusjon:

LOP mener at det å ivareta den aktive siden av taushetsplikten er det vanskelige. Det er en stor utfordring. Situasjonen i dagens samfunn er at de aller fleste går med mobiltelefonen i lommen hele tiden. Det ligger derfor alltid til rette for fotografering, video- og taleopptak.

LOP er enige i at det må utarbeides retningslinjer/husholdsregler slik at personell som skal stoppe slik handling som videoopptak, taleopptak og fotografering uten samtykke. Dette gjelder også «prat» og samtaler som sprer personlige og taushetsbelagte opplysninger. Det er en forutsetning at personell med «loven i hånd». kan hindre den type handlinger Media må informeres og skoleres i hva som er tillatt og hva som ikke.

LOP mener at det må utarbeides en type «Vær varsom plakat». Den skal gi informasjon og en påminnelse til pårørende, besøkende, journalister, media og andre om regelverket.

Den må kopieres/mangfoldiggjøres og henges synlig på pasient, venterom og andre aktuelle steder. Vi er enige i at det må utarbeides en veileder. Den må være enkel og lesbar.

Nødvendige tilleggsopplysninger til veilederen må følge i et vedlegg. Dette for å oppnå at veilederen blir lest og forstått.

Implementering av veilederen og vær varsom plakaten må være et lederansvar.

Dersom pasient, bruker, foreldre til barn og unge eller pasientens verge samtykker til fotografering/ filming må dette være tillatt.