Nytt tilbud – hjerneløftet

Ved å melde seg på vil man motta en leksjon hver måned på e-post som utfordrer oss til å gjøre de små tingene i livet som kan gi et godt liv i mange år. Leksjonene inneholder både konkrete råd, tekster og morsomme fakta. Opplegget inneholder til sammen 12 leksjoner fordelt over ett år.

Det er et stort potensiale når det kommer til forebygging av demenstilfeller i befolkningen. Forskningssjef Geir Selbæk ved Nasjonal Kompetansetjeneste for aldring og helse er medlem av Lancet-kommisjonen om demens, og denne kommisjonen har tidligere presentert 14 risikofaktorer for å utvikle demens som vi som enkeltpersoner selv kan gjøre noe med.

Jo tidligere vi starter med forebygging, jo gunstigere er det. Derfor passer dette webbaserte tilbudet for alle aldersgrupper.

I Norge er det nå ca. 100.000 innbyggere med demens, og dette tallet antas doblet innen 20 år – hovedsakelig grunnet de demografiske endringene i befolkningen som fører til at vi får en stadig eldre befolkning. Dette er ikke unikt for Norge, globalt går nå verden mot en eldre befolkning. Det antas at det vil mangle folk i alle yrker framover, grunnet ubalansen mellom antallet eldre og yngre, det vil rett og slett ikke være nok unge mennesker til å kunne utføre de oppgavene som vi i dag anser som nødvendige. Spesielt gjelder dette for helse – og omsorgssektoren. Det er med dette bakteppet at myndighetene bevilger store summer til ulike tiltak for å bedre helsen til den eldre delen av befolkningen, og spesielt setter inn tiltak for å forebygge demens. Nasjonal Kompetansetjeneste for aldring og helse er ett av tiltakene som har fått stadig større bevilgninger de siste årene,  som et forsøk på å minske samfunnets omsorgsbyrde i framtiden.

Mens dagens eldre er betydelig friskere og mer selvhjulpne enn det tidligere generasjoner var, er dette bildet i sterk endring for de kommende generasjonene med pensjonister. For et drøyt år siden kom rapporten fra Sintef med tittelen «Demografikostnader og endringer i helsetilstand». Rapporten ble laget på bestilling fra Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Forskerne bak rapporten har påpekt at de som er over pensjonsalderen i dag, mestrer hverdagen og livene sine bedre enn gårsdagens eldre, i henhold ti  en rekke undersøkelser. Dagens yngre generasjoner, derimot, kan bli en betydelig kostnadsbelastning for helse- og omsorgstjenesten når alderen innhenter dem, sier forskerne bak denne rapporten. Forskerne trekker fram flere bekymringsfulle trekk ved de kommende generasjonene med pensjonister. Fedme, psykisk sykdom og flere unge enn noen gang  på uføretrygd nevnes som noen av bekymringene. De påpeker også at hvis de kommende generasjonene eldre skal bruke helse- og omsorgstjenester i samme omfang som eldre har gjort før, vil velferdssamfunnet komme i en skvis. Det vil rett og slett ikke være nok helsepersonell til å gi tjenester til kommende generasjoner pensjonister med svært mye dårligere helse enn det dagens pensjonister har.

Slik sett er det nok minst like aktuelt for de litt yngre å  delta i det nye tilbudet hjerneløftet, som det det er for dagens pensjonister.