Økende levealder gir flere "midt i livet år"
I følge Statistisk Sentralbyrå har forventet levealder steget kontinuerlig fra 1846 og fram til i dag. Veksten i forventet levealder var sterkest mellom 1920 og 1950. Etter dette hadde vi en periode på 20-30 år der menns forventede levealder stod stille og til dels gikk ned. For kvinnene var utviklingen noe bedre, og resultatet ble en stor forskjell mellom menns og kvinners forventede levealder. Fra rundt 1985 begynte så mennenes forventede levealder å øke igjen. I de siste 20 årene har forskjellen i forventet levealder mellom menn og kvinner gradvis blitt mindre. En hovedforklaring er at menn etter 1950 har endret levevaner i større grad og tidligere enn kvinner har gjort det.
Forventet levealder har altså økt mer eller mindre kontinuerlig de siste 170 årene, bare avbrutt av verdenskriger og spanskesyken i 1918. Og de siste funnene fra den finske studien viser at på bare de siste 30 årene har personer mellom 75-80 år betydelig bedre resultater både på mentale områder som korttidshukommelse og språklige evner, men også på fysiske evner som for eksempel muskelstyrke, reaksjonsevne og gåtempo.
Leder for den finske studien, professor Taina Rantanen, sier at denne studien er unik fordi det kun har vært noen få studier i verden der man har kunnet gjøre slike sammenligninger mellom personer på samme alder, men i ulike historiske tidsperioder. Disse resultatene viser oss at forståelsen av aldring er gammeldags og utdatert sier professor Rantanen. Studien viser at det er to ting som skjer samtidig: For det første er de fleste av de ekstra leveårene vi får friske og gode år, vi får altså en økning av «midt i livet» årene. For det andre gir det at vi rett og slett blir veldig gamle et behov for en ekstra grad av omsorg og tjenester de aller siste årene vi lever.
