Økt tillit til offentlig helsevesen
Her kan du lese Sellægs replikk i sin helhet:
Det er andre året Statens Seniorråd er med på Helsepolitisk barometer. Og vi kan glede oss over at noe har endret seg til det bedre. Tilliten til at det offentlige vil gi deg helsetjenestene du har behov for når du blir gammel, har økt med 7 prosent. Samtidig mener 8 prosent flere i år enn i fjor at kommunen de bor i er opptatt av innbyggernes helse og livskvalitet. Det går med andre ord i riktig retning hvis denne trenden fortsetter.
Men det er langt fram. Riktignok sier 7 av 10 over 75 år at de har tillit til at de får de nødvendige helsetjenester, noe de kanskje bygger på egen erfaring. Men hele 60 prosent i aldersgruppen 30 – 44 år mangler denne tilliten. Det er antydet at det kan skyldes at yngre har andre krav til livskvalitet enn vi som er gamle i dag. Jeg er ikke så sikker, man skal ikke undervurdere ønsket om livskvalitet hos dagens eldregenerasjon. En kanskje mer nærliggende mulighet er at dagens unge voksne har fått med seg den varslede katastrofen som bærer navnet «eldrebølgen» - der alt for mange omsorgstrengende eldre vil trenge tjenester det er alt for få som kan gi. Jeg mener vi må se på eldrebølgen fra en annen synsvinkel.
Som en ressursbølge. Vi lever lenger som friske – og hvis 30-40-åringene tar vare på helsen sin, vil de også oppleve det. De kan fortsette å gi bidrag til samfunnet også som pensjonister. Allerede i dag yter hjemmeboende heltids pensjonister et samfunnsbidrag i størrelsen 25 milliarder kroner årlig gjennom frivillig arbeid, ifølge en rapport Ny Analyse har utført for Statens Seniorråd. Den viser også at rekrutteringspotensialet av nye frivillige i de eldre aldersgruppene er stort. Rapporten forteller videre at aldersgruppene over 62 år bidro med 97 milliarder i skatt og tar vi med alle over 60 år bidro de med 23,5 milliarder i MVA på bakgrunn av sitt forbruk, bare i løpet av 2016. Eldrebølgen er med andre ord atskillig mer enn en utgiftsbølge.
Men kanskje aller viktigst er eldres arbeidskraft. Vi jobber stadig lenger enn før. Og Seniorpolitisk barometer forteller oss at stadig flere ønsker å stå i jobb til pensjonsalderen og enda lenger. Og da er det betenkelig at vi på et spørsmål i Helsepolitisk barometer om hvor enig de spurte var i utsagnet om at arbeidsgivere generelt verdsetter arbeidstakere over 55 år i samme grad som yngre – får til svar fra 45 prosent at det er de uenige i. Det er i privat sektor og blant de som jobber i kommunene at det oppleves mest tydelig at ikke eldre og yngre arbeidstakere verdsettes likt. Og da i særlig grad hos dem som står utenfor arbeidslivet; pensjonister, uføretrygdede og arbeidsledige. Mange av dem har kanskje opplevd aldersdiskriminering på arbeidsplassen gjennom prosesser med nedbemanning, tilbud om sluttpakker og oppfordring til tidlig pensjon. Vi har det best, de fleste av oss av å være i arbeid, det er godt for vår mentale og fysiske helse. Og resultatet fra Helsepolitisk barometer viser at nettopp god helse oppfattes å være viktigst for livskvalitet som gammel. Dessuten trenger vi denne arbeidskraften fra 60-årene og fremover, nettopp for å møte den demografiske utfordringen som ligger foran.
