Omsorg eller overvåking?

Både Arbeiderpartiet og Høyre mener at ny teknologi vil gjøre livene til eldre personer tryggere. Det er overoptimistisk sier en professor i et intervju med NRK denne uken.

Hvor den teknologiske utviklingen vil ende, det er det ingen som vet. Men det vi vet er at man snart har tilgjengelig kamerateknologi som kan følge med om man for eksempel ramler over ende, eller ikke er i sengen sin.

I en artikkel på NRK, som du kan lese HER, sier professor ved senter for omsorgsforsking, Oddvar Førland, at politikerne er overoptimistiske i forhold til hva den nye velferdsteknologien kan utrette. Han tror ikke at ny velferdsteknologi vil være kostnadsreduserende, tvert i mot mener han at den kan kreve mer oppføling enn det dagens personbaserte omsorgstjenester gjør.

Hva er det vi egentlig ønsker å oppnå med velferdsteknologi? Det spurte forsker Erik Thorstensen om i sin avhandling "Responsible Assessments: Frameworks for a Value-Based Governance of Assistive Technologies".

Myndighetene kan ha mange ulike motiver for å ta i bruk slik teknologi, det kan være økonomiske innsparinger, å motvirke ensomhet, eller å bidra til færre sykehusdøgn. Thorstensen mener at utviklingen av disse teknologiene i for stor grad har vært styrt av det økonomiske aspektet, og at det er et paradoks siden samfunnet antakelig ikke vil spare noe på dette. En av grunnene til det er at det er dyrere med en IT-ansatt enn en hjelpepleier. Thorstensen har også sett på hva som ligger i «omsorg uten å være der selv». Kan roboter, sensorer og alarmer i det hele tatt sammenlignes med menneskelig nærhet og omsorg?

Debatten om hvordan samfunnet skal bruke de teknologiske mulighetene til å avlaste helse- og omsorgssektoren har nok bare så vidt startet. Og i denne debatten er det viktig at de eldre selv også deltar, for eksempel gjennom kommunale og fylkeskommunale eldreråd.

bigstock-Artificial-Intelligence-And-Ma-339983059.jpg