Pensjonering – eget valg eller alderisme?

Begrepet alderisme brukes stadig mer både i samfunnsdebatten og i forskningen. Men hva menes egentlig med dette begrepet? Hittil har ordet alderisme, i norsk sammenheng, blitt brukt for å beskrive det som skjer når man tillegger eldre personer bestemte og stereotype egenskaper bare i kraft av deres alder. Store norske leksikon definerer alderisme som fordommer fra én aldersgruppe mot en annen, og omtaler dette ordet som et bredere begrep enn aldersdiskriminering. Der aldersdiskriminering ofte har blitt ansett som handlinger eller praksiser som fører til forskjellsbehandling på grunn av alder, legges det som regel mer vekt på holdninger når man har brukt begrepet alderisme.

Den svenske regjeringen har nå opprettet et nytt nasjonalt råd mot alderisme. Det som er verdt å merke seg, er at de ikke har valgt å bruke begrepet «åldersdiskriminering» men heller «ålderism» som altså har en videre betydning. Opprettelsen av rådet begrunnes med at alderisme nå er et økende samfunnsproblem som også fører til at verdifull kompetanse ikke blir tatt i bruk, og som svekker både innovasjon og mangfold. Fokuset for den svenske satsingen mot alderisme er arbeidslivet og det faktum at man framover vil trenge «alle mann på dekk», samtidig som arbeidsgiverne i stor grad er opptatt av å få tak i yngre arbeidskraft, og ofte velger bort dem som er eldre. Med dette arbeidet ønsker man blant annet å få seniorer til å stå noen flere år i jobben, i stedet for at pensjonering skal være det naturlige valget. Når eldre arbeidstakeres kompetanse ikke utnyttes, svekkes både arbeidslivet og konkurranseevnen skriver den svenske regjeringen i en pressemelding.

Men er det slik at eldre arbeidstakere hovedsakelig pensjonerer seg fordi de føler seg presset ut av arbeidslivet? Ikke nødvendigvis, hvis vi skal tro tallene fra NAVs levekårsdata. Egen helse er faktisk en sterkere faktor enn alder, og særlig muskel- og skjelettplager, utmattelse og kroniske sykdommer øker sannsynligheten for at man velger å pensjonere seg tidligere enn det lovverket åpner for. Høyt arbeidspress og lite fleksibilitet på jobben er også blant årsakene til at mange pensjonerer seg før de må. Samtidig er det også en faktor for en del personer som velger pensjon framfor noen år til i yrkeslivet, at man føler seg utenfor eller uønsket på grunn av alder.

I rapporten «Fra hvorfor til hvordan: Aldersbevisst ledelse – hva innebærer det?» fremheves fleksibilitet og muligheten til å redusere arbeidstiden de siste årene før pensjonering som viktige nøkler til et lengre arbeidsliv. Det kan også bli enklere å tilpasse seg pensjonistlivet, både mentalt og økonomisk, ved å trappe ned yrkeslivet gradvis. Men dette krever gode grep fra både arbeidsgiveres og samfunnets side. I praksis betyr dette at man ikke bare kan jobbe med holdninger og strukturer, men man må også se på konkrete behov for tiltak som gjør det mer fristende for eldre personer å stå litt lengre i jobb. Et eksempel på dette, som rapporten tar opp, er større muligheter for å kunne gå ned til en deltidsstilling de siste årene av yrkeslivet.

I rapporten beskriver også forskerne noe de kaller «push, pull, jump, stay og stuck». Dette er metaforer for mekanismer som bestemmer om man velger å gå av med pensjon eller står noen år ekstra. Push betyr at man blir presset ut av arbeidslivet, for eksempel fordi helsen svikter eller fordi jobben blir for tung fysisk eller psykisk. Pull, derimot, handler om å bli lokket ut, for eksempel gjennom gunstige førtidspensjonsordninger eller sosiale forventninger om når det passer å gå av. Jump beskriver dem som selv ønsker å slutte i jobben, ikke fordi de må, men fordi de vil prioritere andre ting i livet – som å reise, bruke mer tid med barnebarn eller være sammen med en partner som allerede er pensjonert. Samtidig har forskningen også i de senere årene sett mer på dem som fortsetter å jobbe, enten helt fram til pensjonsalderen eller lenger. Her brukes begrepene stay og stuck. Stay beskriver dem som blir værende fordi de trives – de har en interessant jobb, god lønn eller et godt arbeidsmiljø. Stuck handler om dem som fortsetter å jobbe selv om de egentlig ikke vil, rett og slett fordi de ikke har økonomi til å pensjonere seg.

Det kan være grunn til å tro at et lengre og mer inkluderende arbeidsliv ikke kan løses gjennom holdningsendringer alene. Konkrete tiltak som gir eldre arbeidstakere reelle valgmuligheter er vel så viktige,  faktorer som fleksibilitet, tilrettelegging og muligheten til å trappe ned arbeidslivet gradvis. Med  bedre tilretteleggelse fra både arbeidsgivere og samfunnet vil kanskje flere personer føle at det blir det lettere å jobbe noen ekstra år–  og da ikke fordi de må, men fordi de ønsker det.

LOP er den eneste aktøren som kjemper for den offentlige pensjonistens rettigheter. Vi står sterkere når flere står bak våre krav, derfor trenger vi deg som medlem!  Vi har drøftingsrett både i trygdeoppgjør og statsbudsjett, der fremmer vi krav på vegne av deg som offentlig pensjonist. Vi deltar også med høringsuttalelser i alle saker som angår pensjonister og er representert i eldreråd i fylker og kommuner.

Bli medlem i dag og meld deg inn her: StyreWeb - Innmelding