Pensjonistenes økonomi – pensjoner under press

I desember-utgaven av "Vi i LOP" har vi en artikkel med tittelen "Pensjonistenes økonomi – pensjoner under press". Her på nettsiden finner du hele artikkelen inklusive tabeller.

På landsmøtet i 2017 la LOP Bergen og omland frem følgende sak: ”Pensjonistane si stode i samfunnet”. Saken var delt i to deler, 1) ”Pensjonen som krymper” og 2) ”Meiningar og mytar om pensjonistane”. Vedtaket som ble fattet i denne saken har vært retningsgivende for LOP sitt arbeidt med pensjonistenes økonomi i landsmøteperioden

På bakgrunn av ovennevnte sak legger sentralstyret frem følgende sak:

Pensjonistenes økonomi - pensjoner under press
Utgangspunktet for LOP er at alderspensjonene bør reguleres lik lønnsveksten for de yrkesaktive. Pensjonistene bør kunne ta del i så vel velstandsutviklingen som eventuelle reduksjoner.
Før pensjonsreformen fikk pensjonistene en utbetaling som lå litt over prisstigningen og fikk ta del i den generelle velferdsutviklingen. Den tiden er det slutt på, hvilket også vil bli bekreftet i de neste avsnittene.

Kort historikk
Den enkelte samfunnsborger har betalt inn i folketrygdavgift 4,8% av inntekten til pensjonsformål. Arbeidsgiverne har betalt 10,7% til samme formål. De som har vært i offentlig tjeneste har dessuten betalt inn 2% til Statens Pensjonskasse eller Kommunal Landspensjonskasse og arbeidsgiverne har betalt inn 8%. Summen av alle innskudd er 25,5% av lønnen. Vi har lært om renters rente. Vi har lært at når vi setter et fast beløp i banken hvert år i mange år blir det etter som årene går - sammen med rentene – et meget stort beløp.

Dersom vi gjennom 40 år har hatt en gjennomsnittlig årslønn på kr. 250 000, vil pensjonsbeholdningen til den enkelte derfor være kr. 8.086.035. Årlig avkastning er lagt til.

Når vi så tar ut vår folketrygd og tjenestepensjon, gjør vi det i visshet om at det er egne penger som vi har betalt inn – og som har forrentet seg. Rentene fortsetter å flyte inn på «kontoen» selv om vi tar ut pensjon.

Økonomisk utvikling

70tallet var preget at høy lønns- og prisvekst. Alderspensjonene hadde en utvikling som sikret pensjonistene omlag en tredel av den realvekst i inntekt som de yrkesaktive hadde.
80tallet var "det tapte tiår". Reallønningene sto nesten stille og pensjonistenes alderspensjoner gikk reelt ned.
90tallet hadde et lavere nominelt forløp og alderspensjonene hadde en utvikling som sikret pensjonistene noe over halvparten av den realinntektsveksten de yrkesaktive hadde.
Perioden fra 20032010 er den perioden hvor veksten i alderspensjonene fulgte lønnsveksten. Både lønnstakere og pensjonister sikres i denne perioden en historisk god inntektsutvikling.
Så trer pensjonsreformen i kraft, og perioden fra 2011-2019 er underreguleringen på 0,75% et faktum. Pensjonsreformens forutsetning var at alderspensjonistene skulle få halvparten av den realinntektsvekst lønnstakerne fikk. Dette skulle gjennomføres ved at det ble trukket en fast faktor på 0,75 prosent fra lønnsveksten, (jf Innst. nr. 67 2008-2009). For å kunne nå målet om gjennomsnittet av lønns- og prisvekst forutsatte man at de yrkesaktive hadde en realvekst på minimum 1,5 prosent, (jf Ot.prp. nr. 37 2008-2009) Denne forutsetningen er nå brutt 5 år på rad. Fradragsfaktoren på 0,75 prosent bryter med forutsetningen om en realvekst på 1,5 for de yrkesaktive, og må endres.I følge stortingsmelding nr. 4 er realveksten for yrkesaktive på 1,2 prosent i 2011-2018, altså 0,3 prosentpoeng under.

Pensjonistene har de siste årene fått andre økninger i utgiftene: Trygdeavgiften har økt de seneste årene fra 3% i 2010 til 5,1 % fra 2014. I tillegg kommer aldersbestemte økninger i forsikringspremier, økte kommunale avgifter og eiendomsskatt. Over tid gir dette en urimelig forverring av levestandarden for pensjonister, både for enslige og for de som er gifte eller samboere. I tillegg blir alle ektepar eller samboere trukket 10% av grunnpensjonen kun fordi en er gift eller samboer.

Derfor krymper pensjonen fortsatt
Som nevnt over vedtok Stortinget I 2010 med stort flertall at pensjonene ikke skal følge økningen i G (folketrygdens grunnbeløp), men reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Dette skulle altså gjennomføres ved at det ble trukket en fast faktor på 0,75 prosent fra lønnsveksten.

Pr. 1. mai 2018 økte G med 3,47%. Det nye pensjonsbeløpet skal detter trekkes med 0,75 %. En enkel beregning viser da at pensjonistene kun får en lønnsøkning på 2,69 %. Dette synliggjør at fradraget er på hele 0,78 %, og at pensjonistene blir underregulert i forhold til den generelle lønnsveksten. Nedgangen i kjøpekraft for pensjonister begynte i 2015, fortsatte i 2016 - da prisstigningen ble langt over 2 %. Realveksten i 2016 for pensjonister ble minus 1,6 %. Nedgangen fortsatte deretter i 2017, 2018 og i 2019 gikk vi ca i 0.

I 2016 ble det foretatt en omlegging av budsjettbehandlingen av trygdeoppgjørene. Oppgjøret ble ikke lenger behandlet i Stortinget. LOP konstaterer at denne omleggingen har ført til at pensjonistorganisasjonenes muligheter for å påvirke stortinget er borte, samtidig som Stortingets rolle i trygdeoppgjørsammenheng også er svekket. LOP er sterkt uenig i dette, og arbeider for at regjeringen skal gå tilbake til ordningen før 2016.

Tidligere fikk pensjonistene en utbetaling som lå litt over prisstigningen og fikk ta del i den generelle velferdsutviklingen. Det ser ut til at det er slutt på denne tiden, hvilket også vil bli bekreftet i de neste avsnittene.

Tap på grunn av underreguleringen
I saken fra LOP Bergen og omegn til landsmøtet i 2017 ble det presentert en tabell som tydelig viste hvordan underreguleringen slår ut i praksis.

Tabellen er her ajourført, og viser hvordan underreguleringenhar slått ut også de siste årene. Utgangspunket er fortsatt en pensjon på 300 000 kr i 2010 da underreguleringen ble vedtatt. I 2019 ser vi av tabellen at den årlige pensjonen er 25 945 kr mindre pga underreguleringen. Summerer en differansene fra 2011 til 2019 så har pensjonisten tapt hele 122 049 kr pga underreguleringen.

Tabell
I tabellen som vises under har vi historiske tall for perioden 2010 til 2019, og deretter stipulert en vekst i G på 3 % pr år fra 2020 og frem til 2025.

Ser en på samlet utbetaling over 15 år fra 2010 til 2025 fører underreguleringen til et tap på ca 360 389 kr - med andre ord et betydelig beløp.
Politikerne med flere var neppe klar over størrelsen på reduksjonen over tid da ordningen ble innført

År	G	Økning i %	Pensjon uten regulering	Pensjon - 0,75%	Tap pga - 0,75%
2010	kr 75 641		kr 300 000	kr 300 000	kr 0
2011	kr 79 216	4,73 %	kr 314 179	kr 311 822	kr 2 356
2012	kr 82 122	3,67 %	kr 325 704	kr 320 837	kr 4 867
2013	kr 85 245	3,80 %	kr 338 090	kr 330 540	kr 7 550
2014	kr 88 370	3,67 %	kr 350 485	kr 340 088	kr 10 397
2015	kr 90 068	1,92 %	kr 357 219	kr 344 023	kr 13 196
2016	kr 92 576	2,78 %	kr 367 166	kr 350 950	kr 16 216
2017	kr 93 634	1,14 %	kr 371 362	kr 352 299	kr 19 063
2018	kr 96 883	3,47 %	kr 384 248	kr 361 789	kr 22 459
2019	kr 99 858	3,07 %	kr 396 047	kr 370 102	kr 25 945
2020	kr 102 854	3,00 %	kr 407 929	kr 378 346	kr 29 582
2021	kr 105 939	3,00 %	kr 420 166	kr 386 774	kr 33 393
2022	kr 109 118	3,00 %	kr 432 771	kr 395 389	kr 37 382
2023	kr 112 391	3,00 %	kr 445 755	kr 404 196	kr 41 558
2024	kr 115 763	3,00 %	kr 459 127	kr 413 200	kr 45 927
2025	kr 119 236	3,00 %	kr 472 901	kr 422 404	kr 50 497
Summert tap over 15 år					kr 360 389

Tabellen viser årlig tap i pensjonsutbetaling pga underreguleringen på 0,75 % fra 2010 til 2025. Fra 2020 er det stipulert en vekst i G på 3 % pr år.
Tabellen tar utgangspunkt i en pensjon på 300 000 kr i 2010.

Hvordan pensjonistene kommer ut sammenliknet med lønnsmottakerne er vist i figur 1 under, som viser reallønnsveksten for lønnstakere og realvekst i alderspensjon fra 2011 til 2019. Tabellen viser også hva realveksten ville vært om vi hadde gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Tabellen viser at inntektsutviklingen i denne tidsperioden har vært betydelig lavere for pensjonister enn for arbeidstakere. . Er det rimelig at pensjonistene nå skal få en stadig mindre del av inntektsutviklingen sammenliknet med arbeidstakerne?

alt

Pensjonsreformen la som kjent opp til at pensjonene skulle underreguleres, lønnsvekst minus 0,75 prosent. Men som vist over var reallønsveksten den gang – i 2011 - klart høyere enn de siste årene, og intensjonen var at pensjonene skulle reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Det var ulike syn på underreguleringen da den ble vedtatt, men knapt noen så for seg at regelen skulle misbrukes til å straffe pensjonistene ytterlegere. Det er det som nå skjer.

Det virker som om regjeringen møter pensjonistene og organisasjonene med både arroganse og ignoranse. Ignoranse fordi alt tyder på at regjeringen ikke forstår eller i alle fall ikke tar innover seg hvordan det kollektive systemet fungerer, og at organisasjonene representerer medlemsinteresser. Arroganse fordi ingentig blir gjort fra regjeringens side, til tross for den sørgelige utviklingen våre pensjoner har hatt de siste årene.

Konsekvensen av manglende oppfølging av pensjonsreformen, er altså at alderspensjonistene år etter år etter år har fått negativ realvekst, reguleringen av pensjonen blir år etter år lavere enn prisveksten.

Unio og flere andre organisasjoner har krevd at pensjonene må reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Det vil være en mer stabil og en mer rettferdig reguleringsmekanisme, enn den blinde underreguleringa med minus 0,75 prosent. Dessuten er dette klart mer i samsvar med det Stortinget i sin tid la opp la til enn det regjeringen har presset frem gjennom årets trygdeoppgjør.

Drøftings- og forhandlingsrett
Forhandlingsrett kontra drøftingsrett er et viktig tema. Det er betydelig forskjell på drøftingsrett og forhandlingsrett. Ved forhandlinger er det en tvistebestemmelse der arbeidsgiver/myndighet ikke ensidig kan bestemme utfallet av forhandlingene. Dersom det er uenighet i drøftinger, så kan arbeidsgiver/myndighet ensidig bestemme resultatet av drøftingene.
Eksempler på tvistebestemmelser er: 1) Streik, 2) Nemnd partssammensatt med nøytrale oppmenn. Ved et trygdeoppgjør er naturlig nok tvistebestemmelsen streik utelukket. Det spørs også om det er realistisk å tro at Stortinget vil være villig til å overlate et oppgjør med så store budsjettvirkninger til en nemnd med nøytrale oppmenn.
Ved jordbruksoppgjøret fungerer Stortinget som mulig ankeinstans dersom stortingsflertallet finner at det regjeringen har tilbudt er for dårlig. Dette kan være et realistisk alternativ til dagens situasjon for trygdeoppgjørene. Idag fastsetter regjeringen resultatet uten at Stortinget er inne i bildet. LOP har da også ved hvert trygdeoppgjør krevd at oppgjøret skal legges frem for stortinget til reell behandling. Det vil fortsatt være drøftinger, forskjellen er at den myndigheten som har det avgjørende ordet er Stortinget og ikke regjeringen.

LOP bør bruke begrepene presist, derfor bør LOP ikke kreve forhandlinger, men fortsatt reelle drøftinger, som må behandles i Stortinget i forbindelse med revidert statsbudsjett. Idag reguleres G med lønnsveksten. Dette er viktig fordi G regulerer opptjening av alderspensjon og regulerer uføretrygden.
LOP bør motsette seg at G, som slik det var før pensjonsreformen, blir gjenstand for forhandlinger/drøftinger der eventuell omfordeling av denne kan skje.

Andre pensjonistorganisasjoner går inn for at reguleringen av løpende alderspensjonen skal kunne bli gjenstand for omfordeling/forhandlinger/drøftinger. Idag reguleres offentlige tjenestepensjoner med den samme prosentsats som folketrygden. Det er kun folketrygden som er tema i trygdedrøftingene. Dersom alderspensjonen i folketrygden skulle bli regulert med et kronebeløp, hvordan vil da våre tjenestepensjoner bli regulert? En mulighet vil være å regulere denne med den prosenten som tilsvarer rammen i trygdeoppgjøret, men hvordan dette eventuelt ville bli er helt uklart. De som ivrer for å kunne omfordele reguleringen av alderspensjonene i folketrygden, har ikke gitt noe svar på hvordan dette skal gjøres.
LOP bør motsette seg at reguleringen av løpende alderspensjoner i folketrygden blir gjenstand for omfordeling. En slik omfordeling vil ikke tjene våre medlemsgrupper. Dette gjelder i hvertfall inntil regulering av offentlig pensjoner er tilfredsstillende løst.
LOP vil fortsette med å presse på for å få tilbake ordningen fra før 2016, med reell behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget.
Den omlegging som fant sted i 2016 - som innebærer at resultatet fra trygdeoppgjøret ikke lenger går til Stortinget, må reverseres. Dette er jo en svekkelse av Stortingets rolle.

Pensjonisters omdømme - debatt i pressen – et aldersfientlig samfunn
Det har over lengre tid pågått en, i alle fall for oss pensjonister, interessant debatt i media. Debatten startet med påstanden om at "Ideen om at eldrebølgen vil knekke Norges økonomi" er en gedigen bløff - spredt av reformkåte politikere. Ja, slik skal det lyde!
Det hele begynte med en artikkel i fagbladet "Samfunn og økonomi", der økonom Sindre Farstad påstår at vi kan avlyse eldrebølgen, med henvisning til at andelen sysselsatte, i forhold til ikke-sysselsatte, ikke faller i fremtiden hvis det blir færre barn og friskere eldre.

I følge Klassekampen stammer ideen om eldrebølgen fra prognoser som viser at det i dag er 2,7 sysselsatte i sving for å forsørge hver pensjonist, mens det kun vil være 1,6 sysselsatt som gjør samme jobben i 2060. Dette vil kunne gå ut over velferden.

I ovennevnte artikkel i fagbladet Samfunn & økonomi, hevder imidlertid økonom Sindre Farstad at dette er en voldsom overdrivelse. Han legger til grunn at alderen på yrkesaktive vil øke i takt med den forventede økningen i levealder. Samtidig blir det færre barn i skolepliktig alder. Da vil det ikke bli færre sysselsatte sammenlignet med resten av befolkningen framover.

Det skapes ofte et skremmebilde ved å vise at det vil være langt flere eldre i fremtiden.

Professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Innlandet var redaktør for utgaven av fagbladet der artikkelen ble trykket. Han støtter det Farstad sier. Jensen kallen forestillingen om eldrebølgen en bløff. Jensen mener ”eldrebølgen” er en konstruksjon laget for å skremme folk for å godta løsninger som de ellers ikke ville gått med på.
Jensen sier blant annet at ”Virkningen av at vi blir flere eldre overdrives voldsomt og framstår som en bløff. Norge har hatt en svært lav andel eldre i sin befolkning, og andelen i 2060 er anslått å bli på det nivå som Sverige har i dag. Påstanden om at velferdsstaten, på grunn av ”eldrebølgen” ikke er bærekraftig, brukes stadig som argument for å svekke velferdsordninger som er etablert i Norge gjennom mange år. Det er ikke greit når feile fakta og misvisende kunnskap fører til uheldige reformer”.
Det pekes på at forsørgelsesbyrden - forholdet mellom antall sysselsatte og antall som ikke er sysselsatt: barn, pensjonister osv er av betydning - men de tallene som har vært presentert er ikke korrekte. Nettstedet "Forskning.no" fulgte opp saken.

Den negative holdningen til eldre kommer også til syne i politikken. Det er ikke bare greit at politikerne blir yngre og yngre, den yngste byråden i Bergen i 2019 (for skole!!) var 26 år, den eldste 47... Vi ser det på Stortingets sammensetning. Av 163 representanter er det kun 24 som er over 60 år, mens det er 99 representanter mellom 18 og 50 år. Det er beklagelig at de politiske partiene ikke villig til i større grad å satse på kompetanse og livserfaring. En skulle tro at den kunnskap en erhverver ved å jobbe et langt liv ville være av betydning for de mange vedtak som fattes, og være av betydning for samfunnet som helhet. Med flere godt voksne på tinget ville det kanskje la seg gjøre å får tilbake stortingbehandling av trygdeoppgjøret, slik det var før.

LOP vil også ha fokus på det faktum at de fleste pensjonister, faktisk ¾ av dem, overhode ikke mottar noen omsorgstjenester fra kommunen.

Pensjonister flest er en ressurs for samfunnet, i det denne gruppen utfører en betydelig mengde arbeid innen frivillig sektor og for familie og venner. Beregninger viser at frivillig innsats og familieomsorg står for flere årsverk i pleie og omsorg enn offentlig omsorg (ref Bjarne Jensen). Ved aktiv deltakelse i råd og utvalg, f.eks. i eldrerådene i kommuner og fylker, og aktiv deltakelse i samfunnsdebatten ellers, kan pensjonister selv være med på å skape et bilde av pensjonister – ikke som en byrde – men som en aktiv, samfunnsnyttig gruppe.
Lop vil følge debatten....

Forslag til vedtak:

A) LOP krever at alderspensjonistene får den samme realinntektsøkningen som lønnstakerne. Alderspensjonen må reguleres lik lønnsveksten for de yrkesaktive. Det er uakseptabelt med nedgang i kjøpekraft, dersom dette ikke gjelder for lønnstakere generelt. Drøftingene om regulering av alderspensjonene bør være reelle.

Det er et krav at underreguleringen på 0,75% på løpende pensjoner må fjernes, pensjonsreformen må endres på dette punktet.

LOP ser det som avgjørende at reguleringen av de offentlige pensjonene er sikret, og vil til enhver tid vurdere hvilke ordninger som tjener de offentlige pensjonistene best.

Minstefradraget for pensjonistene må reguleres på linje med reguleringen for de yrkesaktive.
Særskilt skattefradrag for pensjonister som skulle kompensere for økt trygdeavgift, må reguleres likt med inntektsutviklingen for pensjonister. Alternativet må være at trygdeavgiften reduseres til sitt opprinnelige nivå.

Avkortingen av pensjonen til ektefeller/samboere på 10% må fjernes

LOP vil arbeide for at trygdeoppgjørene igjen blir reelt behandlet i Stortinget,
umiddelbart etter oppgjørene.

B) Landsmøtet ber sentralstyret intensivere innsatsen for å skaffe pensjonistene et faktabasert omdømme.

Forestillingen om ”eldrebølgen” må motarbeides, mellom annet ved å gi tilsvar til styremakter og media på feil ”fakta” og misvisende omtale om pensjonistene.

Det tas forbehold om at forslaget til vedtak kan bli justert i forhold til den politiske behandlingen som skal skje på Stortinget i desember.