Perspektivmeldingen 2024

På fredag la regjeringen fram Perspektivmeldingen. Mangelen på arbeidskraft i framtidens Norge er et sentralt tema i denne meldingen. Særlig helse- og omsorgssektoren vil ha et stort behov for flere hender de kommende 20-30 årene, men hvor skal disse komme fra?

Finansdepartementet legger hvert 4. år fram en stortingsmelding der framtidens utfordringer for landet beskrives, denne kalles Perspektivmeldingen.

Regjeringens beregninger viser at det er behov for å øke bemanningen i blant annet i helse- og omsorgssektoren med 180.000 personer fram mot 2060 hvis Norge skal kunne ha et tjenestetilbud som ligner på det vi har i dag.

Aftenpostens Kjetil Alstadheim beskriver denne utfordringen slik i en kommentar i avisen: «Hvert år fremover mot 2060 må antallet leger, sykepleiere, hjemmehjelpere og andre for å hjelpe folk som er syke, sliter med helsen eller trenger omsorg av andre grunner, øke med 5000.  I den samme perioden vil samlet sysselsetting – altså hvor mange i landet som jobber med et eller annet – øke med 2000 personer i året. Så selv om all ny arbeidskraft går til helse og omsorg, må den ta 3000 personer hvert år fra en annen sektor i samfunnet. Ellers blir det et voksende gap mellom bemanning og behov for pleie og omsorg».

I dette regnestykket er det ikke tatt inn at andre sektorer også vil trenge arbeidskraft, blant annet skal Forsvaret rustes opp kraftig og næringslivet vil også trenge folk i framtiden.

Hva slags løsninger ser regjeringen for seg? I Perspektivmeldingen er det å få flere folk ut i jobb som er fokuspunktet. Det skisseres tre hovedspor for dette: Færre uføre, færre personer i deltidsstillinger og redusert sykefravær. Regjeringen estimerer at disse tre tiltakene til sammen skal gi 150.000 flere årsverk.

Nettstedet ABC Nyheter melder at finansminister Vedum avviser kutt i sykelønnen og innføring av karensdager, men at han svarer følgende på spørsmål om det kan bli nødvendig å stramme inn på sosiale ytelser og tilgangen til dem for å stimulere til arbeidsdeltakelse og aktivitet:

«Sikkerhetsnettet i Norge er bra, og det er en politisk målsetting for oss for eksempel å ha trygghet ved sykdom og når man blir ufør. Små sosiale forskjeller gjør Norge til et bedre og mer effektivt samfunn. Men hvis vi har tiltak som holder folk borte fra arbeidslivet istedenfor å få dem inn i jobb, så må vi gjør noe med dem».

I henhold til tallene fra Finansdepartementet var det i 2022 3,6 sysselsatte personer per pensjonist. Sysselsettingsandelen vil synke til 2,4 sysselsatte per pensjonist i 2040, ifølge Perspektivmeldingens utredninger.

HER finner du hele Perspektivmeldingen.

bigstock-Workers-4810581.jpg
@