Rapport fra konferanse arrangert av ’Forsvar offentlig pensjon’

Av Per Loe, Pensjonsutvalget
 

Erik Orskaug, sjefsøkonom i Unio, hadde som emne: ‘Offentlig tjenestepensjon, hva nå? Er offentlig tjenestepensjon for fall?' Arbeidsminister Robert Eriksson har gitt lovnad om at det skal forhandles om det kommer en ny modell, det skal ikke bare komme som et diktat. Offentlig ansatte er ikke som andre. 2/3 er kvinner og 2/3 har høyere utdanning og lavere opptjening. Halvparten av ansatte i kommune/sykehjem jobber deltid. Utfordringen er de som slutter i jobben ved 62 år. Full avkorting rammer sosialt skjevt. Orskaug mente at pensjonsopptjening opptjent før 2011 ikke skal levealderjusteres.

Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag, Fagforbundet, innledet om ‘Framtidas tjenestepensjon’. Han la vekt på at mange har relativt korte yrkeskarrierer og mye deltid. I kommunal sektor er det også mange typer tjenestepensjon. En konsekvens av levealdersjusteringen er at offentlig ansatte må jobbe stadig lengre for å oppnå 66 prosent av sluttlønna i pensjon. Et eksempel: Årskullet 1993 må stå i arbeid til de er 73 år og 9 måneder. Ifølge NAV vil de er født etter 1971 aldri oppnå full pensjon med aldersgrense på 70 år. Med de bestemmelser om aldersgrense vi i offentlig virksomhet, 70 år og en del særaldersgrenser, vil bestemmelsen avskjære en hel del av våre medlemmer fra å få full pensjon. Videre er det hittil gjort store endringer i tjenestepensjon, blant annet levealdersjustering, indeksering, og ny uførepensjon/uføretrygd. Det heter nå uførepensjon fra den offentlige pensjonskassen og uføretrygd fra NAV. Framtidas tjenestepensjon skal i første rekke være en pensjon å leve av, ikke overleve på. Det skal være kjønns- og aldersnøytral premie og det skal være en livsvarig ytelse.

Advokat Andreas Moen, Parat/YS, konkludere med at YS ønsker å reforhandle offentlig tjenestepensjon.

Dag Westhrin, sekretær i LO Stat, innledet om ‘Pensjon – fordeling eller forfordeling?’ I LOs prinsipp- og handlingsprogram legges det blant annet vekt på at pensjonen skal være 66 prosent ved fylte 67 år, at levealderjusteringen gir urimelige utfall, og at AFP må forbedres når det gjelder kombinasjon av uføretrygd og AFP. Han la stor vekt på at det måtte sikres bedre pensjonsrettigheter til de yngre årskullene.

Siste innleder var Stein Stugu, rådgiver i De Facto, som innledet om ‘Trusler mot offentlig tjenestepensjon – hva nå?’ Hovedsakene var regnskapsregler, situasjonen for uføre og hva er viktig nå. Hovedutfordringen når det gjelder regnskap er hvordan de forskjellige typer pensjon skal føres. At ytelses- og inntekstpensjon regnskapsføres på ulike måter, kan gi et skjevt bilde av de faktiske kostnadene.

At uføretrygden fra NAV øker for å kompensere for skattlegging som lønnsinntekt, har ført til at en del trygdede kommer over bruttogrensen for å motta en del stønader som er avhengige av bruttoinntekt, som bostøtte. Disse kan miste stønaden helt eller få den kraftig redusert. Urettferdigheten av AFP ved skifte av arbeidsgiver, både mellom privat og offentlig virksomhet, og fra en privat til en annen privat ble påpekt. I slike tilfeller har allerede mange mistet sine AFP-rettigheter.

Enkelte av deltakerne reagerte på at det bare var mannlige innledere. Svaret var at invitasjon var sendt til de forskjellige organisasjonene, og at var det opp til dem å velge hvem som var best egnet. Ja ja, den kjønnskvoteringen er ikke grei bestandig.

Alle foredragsholderne med presentasjoner er lagt ut på hjemmesiden til www.forsvarpensjon.no. Det anbefales sterkt å gå inn på denne hjemmeside.