Regulering av pensjoner - feil i informasjonen omkring pensjonsreformen

For tiden strides det om hvorvidt det er rimelig at pensjonister skal få en regulering av pensjonene som er lavere en kjøpekraftendringen/ prisstigningen.

Folketrygdlovens §19-14, 2.ledd, har følgende ordlyd: ”Pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75%”.

Dagens praksis er at fradraget skjer av summen av ”gammel” pensjon og økningen. Grunnbeløpet i folketrygden økes i 2015 med lønnsveksten på 1,92%, men at det for løpende pensjoner fratrekkes 0,75%, som gir en vekst på kun 1,16%. I forhold til Grunnbeløpet utgjør dette fradraget i år kr. 675,-

Folketrygdens bestemmelser kunne også vært tolket slik at 0,75% kun fratrekkes økningen og ikke summen. Da ville fradraget vært på kun kr 12,74 og pensjonisten hadde beholdt 1,91% av lønnsveksten.

Som tidligere ansatt i offentlig sektor, der pensjonsspørsmål var en del av mitt arbeidsområdet, var jeg i årene omkring gjennomføringen av pensjonsreformen på flere orienteringsmøter både i regi av Statens Pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse. Fra begge hold ble opplyst at det omstridde fradraget i regulering  av pensjonene på 0,75% skulle beregnes av økningen i folketrygdens grunnbeløp. Pensjonene skulle i følge disse orienteringene reguleres med gjennomsnittlig lønnsvekst x 0,9925, som i år ville gitt 1,91% økning, som ovenfor nevnt.

Under forberedelsene til pensjonsreformen var alle klar over at intensjonen var å spare penger, både gjennom innretningen av pensjonsordningene og gjennom et fradrag i årlig regulering, men siden orienteringene fra de ledende offentlige pensjonskassene avdramatiserte størrelsen på denne underreguleringen, var det få som protesterte. Nå som realitetene blir langt mer dramatisk, er det all grunn til omkamp om denne siden av reformen.

 

Steinar Myhre

bigstock-Editing-Work-220419.jpg
@