Riktig å informere om vaksiner for eldre?

I 2018 sendte Folkehelseinstituttet et forslag til Helse- og omsorgsdepartementet om vaksinasjonsprogram for voksne personer. Men hverken Solbergregjeringen eller nåværende Støre-regjering har tatt dette forslaget til følge. I mellomtiden blir det bare mer og mer klart at helsevesenets ressurser er under stort press og at veien å gå er gjennom mest mulig forebyggende arbeid.

De siste årene har det kommet flere vaksiner som er spesielt utviklet for voksne og eldre. I følge Folkehelseinstituttets forslag er det medisinsk sett en god ide at eldre tar flere av disse vaksinene. Men er det etisk riktig av fastleger og annet helsepersonell å gi råd om å ta slike vaksiner som kan være nyttige, men som må bekostes av den enkelte? Hva med dem som ikke har råd til slike vaksiner? Dette er spørsmål som nå stilles av flere aktører mens man venter på hva regjeringen vil gjøre med anbefalingene om et voksenvaksinasjonsprogram.

Spesialist i infeksjonssykdommer, Gunnar Hasle, hadde i høst et innlegg på NRK Ytring om dette temaet. Her nevner han blant annet en ny vaksine mot helvetesild, en ny vaksine mot de 20 viktigste pneumokokk-typene og en en vaksine mot RS-virus for personer over 60 år.

På et seminar i regi av Legemiddelindustrien i september sa avdelingsdirektør Are Stuwitz Berg fra Folkehelseinstituttet at han anslår at et voksenvaksinasjonsprogram kan være på plass i 2025. Temaet for dette møtet var om kommunene har råd til å vente på et slik program, i og med at at det er helse- og omsorgstjenestene i kommunene som må ta seg av mange av dem som blir syke av ulike infeksjoner – eller følgekonsekvenser av disse – og derfor trenger behandling og pleie. I Norge finnes det ikke noen oversikt over når folk sist tok en vaksine. Mange, kanskje de fleste, vet for eksempel ikke at man trenger en oppfriskningsdose av vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio hvis det er mer enn 10 år siden sist gang.