Selvhjulpne seniorer

Ny forskning basert på Tromsøundersøkelsen ved UiT Norges arktiske universitet viser at hvor god helse man har øker mellom de med høy og lav utdanning jo eldre man blir.

Fra før vet man at den prosenten av norske 40-åringer som er rikest, får 14 ekstra leveår sammenlignet med den fattigste prosenten av 40-årige menn. De nye forskningsresultatene som bygger på Tromsøundersøkelsen underbygger disse resultatene. Helt fra1974 har forskere ved UiT undersøkt helsen til voksne innbyggerne i Tromsø med jevne mellomrom. 

Ved å gjennomgå studiene fra årene 2007 og 2016 fant man ved hjelp av blant annet blodprøver og andre målinger at forskjellen i helse mellom de med høy og lav utdanning øker gjennom livet. 

Ikke nødvendigvis en direkte sammenheng
Men kan slike forskjeller ha andre forklaringer enn utdannelse? Det at man finner en sammenheng betyr ikke nødvendigvis at det ene leder til det andre, det kan også være andre faktorer i spill.

Man vet for eksempel at de som har lavere utdannelse i større grad er utsatt for arbeidsulykker. Men sammenhengen her er ikke lengden man har sittet på skolebenken, men hvor farlig selve arbeidet er.  De som har høyere utdannelse jobber ofte  i mindre farlige, og mindre belastende yrker.

 Man vet også at økonomisk stress kan ha store innvirkninger på helsen. Lavere utdannelse gir ofte dårligere økonomi, men igjen er det altså ikke utdannelsen i seg selv som er hovedfaktoren for slike negative stressrelaterte helseeffekter, men heller den dårlige økonomien man har.

Store Norske Leksikon bruker et eksempel på slike sammenhenger: Folk som bruker lesebriller har mye høyere forekomst av hjertesykdom enn resten av befolkningen. Betyr dette at lesebriller fører til hjertesykdom? Eller har det kanskje å gjøre med en helt annen faktor? Nemlig at behovet for lesebriller øker jo eldre man blir, og det gjør også sannsynligheten for å få et hjerteinfarkt.

Ulik livsstil
Folkehelserapporten fra Folkehelseinstitutten (FHI) viser at både for røykevaner, kostholdsvaner og hvor mye man er fysisk aktiv finner man en sammenheng med utdannings- og inntektsnivå. De som har høyere utdanning og inntekt har også sunnere levevaner, noe som igjen gir flere leveår. Men rapporten viser også at alkoholbruken øker med høyere utdannings- og inntektsnivå, og at den er høyest blant dem med høyest sosioøkonomisk status.

Mye å glede seg over
Uansett har Norge en lav sykdomsbyrde i den eldre befolkningen når vi sammenligner oss med andre land, og dagens seniorer holder seg sterke og mer selvhjulpne enn tidligere.

Funksjonsfriske leveår etter 70-årsalder har økt med flere år i løpet av de siste to tiårene både for kvinner og menn, det viser resultater fra en tidligere studie fra FHI. Funksjonsfriske leveår økte med 4,1 år for menn, og 4,6 år for kvinner mellom 1995 og 2017. Antallet år med funksjonsbegrensninger var samtidig redusert.  

I neste utgave av «Vi i LOP» som kommer i april, kan du lese et intervju med en av landets fremste aldringsforskere, og få flere tips til grep vi som eldre kan gjøre for å bevare en best mulig helse så lenge som mulig.