Seniorkraft: Mindre støy, mer mening

Det er mye fokus fra myndigheter og organisasjoner på det å aktivere seniorer, både til innsats i frivillig arbeid og til å stå noen år ekstra i arbeidslivet. Men hvilke faktorer spiller inn for at vi seniorer skal ønske å bidra med engasjement og erfaring?

Noe av svaret på dette spørsmålet kan vi finne i et relativt nytt forskningsfelt; «sosioemosjonell selektiv teori». Dette er en psykologisk teori som forklarer hvordan både motivasjonen vår og prioriteringene våre endrer seg med alderen.

For en del personer kan endringen skje ganske plutselig, gjerne litt utover i 60-årene. Man kjenner på at man ikke orker mer av meningsløse møter, relasjoner som ikke gir noe tilbake eller mellommenneskelige dramaer. Fokuset rettes mer mot det som er meningsfullt, det som har kvalitet og integritet.

Tidshorisonten endrer motivasjonen
Det var psykologen Laura Carstensen ved Stanford universitet i USA som utviklet den sosioemosjonelle selektive teorien. Hun viste gjennom sin forskning at når menneskets tidshorisont blir kortere, så endres også motivasjonen. I yngre år er man ofte drevet av ambisjoner, å utforske livet, å prøve og feile, og å teste grenser. Laura Carstensen fant i sin forskning at det som regel skjer et betydelig psykologisk skifte i 60- og 70-årene – da går vi fra å velge kvantitet til å velge kvalitet. Vi blir mer opptatt av å ha relasjoner som gir emosjonell verdi, vi ønsker i større grad å unngå relasjonell støy og konflikter, og søker i større grad ro og mening i livet. I arbeidet til Laura Carstensen beskriver mange av de som ble intervjuet at de utviklet en ny form for selektivitet, en ny måte å forholde seg til hva som er verdt å bruke tid på, og hva man velger bort. I følge den sosioemosjonelle selektive teorien som er utviklet rundt dette, blir hjernen mer strategisk ettersom vi blir eldre, den filtrerer bort det som ikke gir en emosjonell gevinst og beskytter det som vi føler gir oss emosjonelt velvære. Denne dynamikken er også kalt positivetseffekten (positivity effect) – mer fokus på positive input, og å bruke mindre energi på det som er negativt.

Færre – men dypere relasjoner
Også når det kommer til relasjoner skjer den en endring for svært mange i 60-årene. Man blir mer opptatt av å velge bort relasjoner som man opplever som overfladiske, krevende eller lite konstruktive. Den sosiale sirkelen blir ofte mindre, men til gjengjeld bedre og mer tilfredsstillende. Ikke fordi man isolerer seg, men fordi man velger å bruke tid på, og styrke, de relasjonene som betyr mest. Kvalitet i relasjoner blir rett og slett viktigere enn kvantitet etter hvert som vi blir eldre.

Hva skjer i hjernen?
Ifølge forskningen på dette kommer 60- og 70-åringer inn i en livsfase der man lever mer i tråd med egne verdier, og mindre i tråd med forventinger utenfra. Mange opplever at de klarer å komme seg raskere ut av stress og uro, at de blir mindre styrt av følelser og at de klarer å reagere mindre dramatisk og mer balansert enn tidligere i livet. Det betyr ikke at man slutter å føle, men at man ikke lar følelsene ta over styringen i like stor grad som i yngre år.

Hjernen blir også bedre til å velge hva den vil gi oppmerksomheten sin til, og ignorere det som er mindre nyttig. Dette kan blant annet bety færre distraksjoner og færre unødvendige tanker, som igjen betyr et skarpere fokus og mer oppmerksomhet på det som faktisk betyr noe. Det kan sammenlignes med å få en bedre linse, man ser fortsatt alt, men man lar seg ikke påvirke av det på samme måte som før. Resultatet av alt dette er en livsfase der man lever mer i tråd med sine egne verdier, og ikke lar seg styre av forventninger utenfra.

Hvordan påvirker det arbeidslivet?
Dette burde være et interessant spørsmål både for myndighetene som ønsker at seniorer står noen år ekstra i arbeidslivet, og for arbeidsgivere som gjerne vil beholde sine ansatte så lenge som mulig. Forskningen på sosioemosjonell selektiv teori og arbeidsliv viser at jo eldre vi blir jo lavere blir toleransen for ineffektive møter, uklare ledere og utydelige mål. Vi begynner i stadig større grad å oppleve tiden som dyrebar, det gjør at faktorer som kvalitet og mening i det vi gjør blir mer avgjørende for om vi blir eller slutter. Dette mener forskerne er grunnen til at seniorer som velger å bli i jobben sin ofte er de mest stabile og emosjonelt kloke medarbeiderne på arbeidsplassen sin.

Blir mer av den man er
I mange sammenhenger ses aldring som synonymt med tap. I sosioemosjonell selektiv teori blir dette snudd opp ned; for mange innebærer aldringen at de endelig kan leve i tråd med sine egne verdier, man kan tillate seg å tåle mindre av det som ikke betyr noe, og fokusere mer på det som gjør livet rikt. Ifølge denne teorien går 60– og 70-åringene inn i en livsfase der livet blir mer meningsfylt og mer i tråd med den personen man egentlig er.

Forskning på sosioemosjonell selektiv teori finner du blant annet HER og HER.

LOP er den eneste aktøren som kjemper for den offentlige pensjonistens rettigheter. Vi står sterkere når flere står bak våre krav, derfor trenger vi deg som medlem! Vi har drøftingsrett både i trygdeoppgjør og statsbudsjett, der fremmer vi krav på vegne av deg som offentlig pensjonist. Vi deltar også med høringsuttalelser i alle saker som angår pensjonister og er representert i eldreråd i fylker og kommuner.

Bli medlem i dag og meld deg inn her: StyreWeb - Innmelding
Følg oss på Facebook: Facebook