Storbykonferansen for eldreråd

Eldrerådene fra de 9 største kommunene i landet, Bergen, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Tromsø og Trondheim, var samlet til Storbykonferanse for eldreråd i Fredrikstad 5.6. – 8.6.2016.

På denne konferansen ble det enighet om tre uttalelser. Temaene for uttalelsene var samhandlingsreformen, tannhelse og aldersvennlige byer.

Her kan du lese alle tre uttalelsene:

 

Samhandlingsreformen, kommunale leger på legevakt og sykehjem

Riksrevisjonen kommer med kraftig kritikk av gjennomføringen av den største helsereformen de siste årene. Pasienter skrives ut for tidlig, og noen kommuner er ikke forberedt på å ta imot dem. Der det er en fast sykehjemslege, er det færre innleggelser. Når vi her skriver faste sykehjemsleger, menes det at det er én og samme person som behandler beboerne.

Mange pasienter trenger ikke å legges inn på sykehus. En tilfeldig legevaktlege legger lettere inn pasienter. Legevaktsleger i store stillinger, gjerne med etterutdanning i akuttmedisin, vil kunne motvirke at pasienter blir lagt inn på sykehus når behandling like godt kunne blitt gjennomført ved sykehjemmet og/eller kommunens akuttplasser.

Både i sykehjem og på legevakt er det viktig med rett kompetanse i alle ledd og riktig utstyr for tidlig diagnostikk og behandling. Legeforeningens bemanningsnorm for sykehjem må følges opp. Eldrerådene krever at det gjøres konkrete tiltak for å prioritere og løfte opp spesialisering i geriatri. Intensjonen bak samhandlingsreformen er god, men resultatet har blitt at altfor mange eldre pasienter er blitt kasteball mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, grunnet manglende kompetanse og økonomi. Eldrerådene vil minne om verdighetsgarantiens formål som er å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at dette bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom.

Det er også viktig at epikrise sendes umiddelbart til den instans som skal overta behandlingen av pasienten, enten det er fastlegen eller sykehjemslegen.

 

Tannhelse og munnpleie for eldre

Tenner og tannhelse er en del av det totale helsebildet. Barn og ungdom og enkelte grupper av eldre får i dag fri tannbehandling. Det må gjøres en gradvis tilnærming slik at øvrige grupper av eldre også omfattes av ordningen med fri tannbehandling, med en egenandel på lik linje som legetjenester. Forskere, blant annet ved Universitetet i Oslo, slår fast at eldre blir syke av for dårlig tannpleie. Det er viktig å finne riktige metoder for å gjennomføre en forsvarlig tannpleie. Det utdannes i dag tannpleiere som har bak seg et 3-årig universitetsstudium. Tannpleierens arbeid er nettopp rettet mot hygienetiltak som rensing og pussing av tennene og ikke minst pleie av - tannkjøttlommen som ligger rundt tannen. Denne behandlingen kan bidra til at pasienten vil kunne beholde tennene sine lenger, og dermed slippe mange ubehagelige opplevelser.

Oppfølging av behandlingen må foretas minst to ganger i året, både i hjemmesykepleien og på syke og -aldershjem. Dersom behandlingen foregår på et syke-aldershjem, vil de ansatte kunne lære av å bistå tannpleieren, slik at de kan gi nødvendig hjelp til pasienten når tannpleieren ikke er tilgjengelig. Daglig innsats er nødvendig for en god tannhelse.

 

 «Aldersvennlig by»

Prosjektet «Aldersvennlig by» er et internasjonalt tiltak som WHO (Verdens helseorganisasjon) har satt i gang for å hjelpe byer til å møte to store globale utfordringer;

1. Den raske aldringen av befolkningen

2. Den økende urbaniseringen.

Det er etablert et globalt nettverk av aldersvennlige byer og samfunn med fokus på de miljømessige, sosiale og økonomiske faktorene som påvirker eldre voksnes helse og trivsel. Nettverket formidler erfaringer og kunnskap globalt.

Oslo og Trondheim er medlemmer i Norge.

l dialog med eldre mennesker i medlemslandene har WHO-nettverket definert åtte områder som innvirker på eldre menneskers helse og livskvalitet:

1. Utendørsområder og bebyggelse

2. Transport

- Tilrettelegge tilbud til eldre hjemmeboende for å kunne delta på sosiale og kulturelle aktiviteter.

3. Bolig.

. Bolig er helt sentralt for eldre og en tilpasset bolig vil påvirke muligheten for å bo lengst mulig hjemme.

. Botilbud tilpasset personer med ulike behov.

. Bokollektiv med tilrettelagte aktiviteter.

4. Sosial deltagelse.

- Etablering av felles møteplasser for å hindre isolasjon og ensomhet, både formiddag, ettermiddag og kveld. Aktivitetssentre anbefales.

. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) er lovfestet for personer under 67 år. For å kunne delta på ulike aktiviteter må øvre aldersbegrensning i ordningen fjernes.

5. Respekt og sosial inkludering.

6. Deltagelse i samfunns- og arbeidslivet

7. Kommunikasjon og informasjon.

- Tilrettelegge slik at eldre lærer å bruke digitale verktøy.

- I alle aldersgrupper vil det alltid være noen som ikke mestrer disse utfordringene. For disse må det etableres kostnadsfrie løsninger og/eller praktisk hjelp.

- Hukommelsen kan svekkes med alderen. Pin kode er et system der man er avhengig av hukommelsen. Her kan fingeravtrykk eller øyeskanning være en løsning.

8. Helse- og sosialtjenester.

- Når sykdom rammer, er det viktig å gjenvinne tapte ferdigheter så raskt som mulig.

Hverdagsrehabilitering er en viktig metode i den sammenheng.

- En aldersvennlig by skal også være en demensvennlig by.

- En by som er aldersvennlig, er en by for alle og utvider begrepet universell utforming NFD?”

 

En aldersvennlig by er et inkluderende og tilgjengelig urbant miljø som fremmer aktiv aldring og trygghet i hverdagen. Eldrerådene i landets 9 største byer oppfordrer, på sin storbykonferanse, fra 5. til 8. juni 2016 i Fredrikstad, alle byer om å søke om å delta i dette nettverket.

Frimarkedet-i-Gamlebyen-i-Fredrikstad.jpg
@