Tips for eldre i sommervarmen
Mediene har rapportert hyppig om hetebølgene som nå rammer store deler av Europa. Også her i Norge har temperaturene en del steder i landet blitt så høye at mange eldre personer opplever negative helseeffekter. Erfaringene fra tidligere europeiske hetebølger viser at hele 90 prosent av dødsfall grunnet høy varme rammet personer over 65 år. Derfor er det viktig å forstå hvordan kroppen forandrer seg ettersom man blir eldre, og hva man selv kan gjøre for å forebygge alvorlige helseplager som forårsakes av høye sommertemperaturer.
Selve kroppssammensetningen endrer seg med alderen - man får som regel mer fett i kroppen og mindre væske. Da har man også mindre væske å “tære på”, noe som øker risikoen for dehydrering. Følelsen av tørst blir også mindre pålitelig med alderen. Disse to faktorene gjør det derfor ekstra viktig å passe på at man tilfører kroppen vann gjennom hele dagen.
Tips for å unngå dehydrering:
- Drikk et glass vann rett etter at du står opp.
- Drikk små mengder ofte gjennom dagen, ikke store mengder sjeldent. Dette holder væskebalansen stabil uten å overbelaste kroppen eller magen.
- Gjør gjerne vannet mer fristende ved å tilsette sitron, lime eller mynte.
- Kaffe, te og alkohol øker væsketapet, selv om disse kan inngå i det daglig inntaket av væske bør det ikke være hovedkilden.
- Mange typer mat er også fine kilder til å få i seg væske. Frukt som for eksempel vannmelon, appelsin og druer, eller yoghurt, supper og smoothies, er gode væskekilder i varmen.
- Elektrolytter er livsviktige mineraler som danner elektrisk ladede ioner når de løses i væske. Disse er avgjørende for å opprettholde kroppens væskebalanse, og for at muskler, nerver og hjerte skal fungere normalt. Eldre personer mister elektrolytter raskere i varme. Salt er den enkleste måten å tilføre elektrolytter på – spesielt natrium og klorid – som igjen gjør at kroppen holder bedre på væske. Derfor kan en klype salt i maten, eller i et glass vann, stabilisere væskebalansen.
Varme, hjertet og blodtrykk
Når kroppen blir varm, må hjertet pumpe raskere for å øke blodstrømmen til huden. Hjertet må også jobbe hardere for å kompensere for svette og væsketap og håndtere lavere blodvolum når dehydrering oppstår. Hos eldre med hjertesykdom, slik som for eksempel hjertesvikt, rytmeforstyrrelser eller angina, kan derfor varme føre til en forverring av tilstanden.
Eldre med lavt blodtrykk er særlig utsatt når temperaturen stiger fordi varmen fører til at blodårene utvider seg, noe som senker blodtrykket ytterligere. Samtidig øker svetten, og væsketapet fører til lavere blodvolum. Denne kombinasjonen øker risikoen for svimmelhet, fall og kraftige blodtrykksfall, spesielt når man reiser seg opp fra sittende stilling, og om morgenen når kroppen bruker lengre tid på å komme i gang. Mange opplever også tretthet og en tunghetsfølelse i kroppen, i alvorlige tilfeller kan varmen også utløse besvimelse. For å motvirke dette trenger eldre personer med lavt blodtrykk mer salt enn dem som har høyt blodtrykk, små og hyppige drikkemengder, langsom oppreising, kjølige omgivelser om morgenen og ekstra væske ved aktivitet eller hvis man oppholder seg ute i varmen.
For eldre med høyt blodtrykk kan varme være både en lettelse og en risiko. Når temperaturen stiger, utvider blodårene seg, og blodtrykket faller. Det kan oppleves positivt, men dehydrering kan samtidig føre til kraftige blodtrykksfall. Mange blodtrykksmedisiner – særlig vanndrivende midler og ACE-hemmere – øker dessuten tapet av salt og væske, noe som gjør kroppen ekstra sårbar i varme perioder. Resultatet kan bli svimmelhet og fall, også hos personer som vanligvis har høyt blodtrykk. Dette er grunnen til at eldre med høyt blodtrykk må være nøye med å drikke jevnt gjennom dagen. Har man høyt blodtrykk bør man også unngå å overdrive saltinntaket, og man bør være forsiktig med vanndrivende medisiner på varme dager. Det er også anbefalt å følge med på blodtrykket dersom man bruker medisiner som påvirker væskebalansen.
For eldre som har normalt blodtrykk vil man tåler varme bedre enn personer med hjerte- eller blodtrykksproblemer. Men kroppen blir likevel mer sårbar når temperaturen stiger. Varmen fører uansett til at blodårene utvider seg, og blodtrykket faller noe. Hos yngre er dette uproblematisk, men hos eldre kan kombinasjonen av utvidede blodårer, økt svette og lavere blodvolum føre til svimmelhet, tretthet og redusert utholdenhet. Dehydrering kan dessuten gi større blodtrykksfall enn forventet, og mange merker at balansen blir dårligere på varme dager. Derfor vil som regel også eldre med normalt blodtrykk trenge jevn væsketilførsel, kjølige omgivelser og pauser fra direkte sol.
Verdighetsenteret har laget en liste med åtte tiltak som hjelper eldre i varmen:
1. Kle lett og luftig
Sørg for at eldre ikke er for varmt kledd. Lette, lyse klær gjør det enklere for kroppen å kvitte seg med varme. Sjekk gjerne i nakken om huden er tørr eller svett, og juster bekledningen etter behov.
2. Ha kontroll på innetemperaturen
En romtemperatur rundt 20–21 °C er best. For kaldt, særlig under 15 °C, kan føre til skjelvinger og økt varmeproduksjon. Er det for varmt inne, kan det være bedre å trekke ut i skyggen i en hage eller på en veranda. Er det ikke mulig, forsøk å skape gjennomtrekk. For å begrense varmeoppbygging innendørs kan det være en fordel å holde vinduer lukket og skjerme for solen med gardiner eller persienner, spesielt i rom med store vindusflater som ellers kan fungere som drivhus.
3. Bruk vifte – med is foran for ekstra effekt
En enkel bordvifte eller håndvifte kan hjelpe kroppen å kjøles ned ved å øke luftsirkulasjonen. Sett gjerne en bolle med isbiter foran viften for å få kaldere luft. Men unngå viftebruk hos eldre med pågående infeksjoner – det kan spre mikrober.
4. Kjøl ned huden med vann eller fuktige tekstiler
Å tørke av kroppen med en klut med lunkent vann, eller legge et vått håndkle over bryst og mage, øker varmetapet gjennom fordampning. Et kjølt laken eller en hjemmelaget «rispose» fra fryseren kan også brukes.
5. Romtemperert drikke
Når det er veldig varmt, er det viktig å drikke ofte for å erstatte væsketapet. Kalde drikker om sommeren gir en følelse av lettelse, men følelsen går raskt over. Når den eldre er for varm og drikker veldig kaldt, så vil kroppen jobbe og slik produsere varme. Det beste er derfor å drikke romtemperert drikke, slik at det blir minst mulig endring i temperaturregulering.
6. Følg med på væskebalansen
Eldre har generelt mindre væske i kroppen enn yngre, og er derfor mer utsatt for dehydrering. Tilby vann, buljong, saft eller frukt jevnlig – og vær oppmerksom på tegn som tørr munn, mørk urin eller redusert allmenntilstand. Unngå koffein- og alkoholholdige drikker da de er mildt vanndrivende.
7. Bruk kjøleelementer – med forsiktighet
Kalde pakninger kan legges nær store blodårer i armhuler eller lysker. Men pakk dem alltid inn i et håndkle for å unngå frostskader eller ubehag. Et kjøleskapskaldt laken kan også gi god effekt.
8. Vær oppmerksom på faresignalene
Tegn som forvirring, hodepine, varm og tørr hud, kvalme, kramper eller lite urin er alvorlige. Oppstår slike symptomer, må personen raskt kjøles ned – og ved mistanke om heteslag bør du kontakte helsepersonell umiddelbart.

LOP er den eneste aktøren som kjemper for den offentlige pensjonistens rettigheter. Vi står sterkere når flere står bak våre krav, derfor trenger vi deg som medlem! Vi har drøftingsrett både i trygdeoppgjør og statsbudsjett, der fremmer vi krav på vegne av deg som offentlig pensjonist. Vi deltar også med høringsuttalelser i alle saker som angår pensjonister og er representert i eldreråd i fylker og kommuner.
Bli medlem i dag og meld deg inn her: StyreWeb - Innmelding
Følg oss på Facebook: Facebook
