Utilsiktet av regjeringen? Eller er det straff av offentlige pensjonister?

Av Jan Mønnesland

Fredag 23. april la regjeringen fram Prop 112 L om endringer i folketrygdloven. Endringene gjelder bl.a. redusert avkortning av grunnpensjonen for gifte og samboere, fra 0,15 G i dag til 0,10 G fra 1. september 2016. Grunnpensjonen er i dag på 1 G for enslige og 0,85 G for gifte/samboere, sistnevnte økes til 0,9 G. I tillegg ble det vedtatt under budsjettbehandlingen at en samtidig øker minstepensjonen for enslige med 4000 kroner.

Redusert avkorting av grunnpensjonen for gifte og samboere

I dagens folketrygd består pensjonen av grunnpensjon pluss tilleggspensjon. Det gjør at avkortningen gjelder alle som er gift eller samboende, uansett hvor stor samlet pensjon er. Minstepensjonen har samme avkortning på 0,15 G etter sivilstand, her fra et nivå på 2 G.

Redusert avkortning var et krav både i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Venstre, KrF og FrP (Nydalen-erklæringen) og i regjeringsplattformen mellom Høyre og FrP (Sundvollen-platt­formen). I begge dokumentene heter det at en vil "redusere avkortingen av pensjon for gifte og samboende pensjonister fra 15 til 10 prosent".

I budsjettet for 2016 varslet departementet at reduksjonen i avkortningen bare skulle gjelde for de som får folketrygd etter gammel modell. Fullt ut gjelder det for de som er født tom. 1953. For de som er født fra 1954 til 1962 vil det gjelde for hhv. 90, 80 70 osv. prosent av pensjonen, avtakende for hvert år en er født etter 1953, inntil gammel modell er helt borte for de som er født i 1963 og senere.

Ny folketrygdmodell ikke har avkortning etter sivilstand for inntektspensjonen. En har imidlertid samme avkortning etter sivilstand for minstepensjonens del som i dagens folke­trygdmodell, hvor gifte og samboere får utbetalt 0.15 G mindre enn enslige. At en ikke lar den reduserte avkortningen gjelde også for minstepensjonsnivået i ny folketrygd kan vanskelig ses på som annet enn et løftebrudd både med regjeringserklæringen og Nydalen-avtalen.

Økt minstepensjonen for enslige med 4000 kroner fra 1. september 2016

Det var et krav fra samarbeidspartiene under høstens budsjettforhandlinger at en også måtte øke minstepensjonen for enslige. Det skjer ved en at et beløp på 4000 kroner gis som et særskilt tillegg til minstepensjonene. Beløpet vil senere bli regulert med lønnsveksten på samme måte som grunnbeløpet (G), og vil bli gjenstand for samme levealdersjustering ved uttak som minstepensjonen for øvrig.

Proposisjonen fastslår også her at tillegget bare skal gis til de som mottar minste­pensjon etter dagens modell. De som er født etter 1953 vil få en avtrappende del av tillegget, og det er helt borte for de som er født i 1963 og senere. I likhet med reduksjonen i avkort­ningen for gifte ville det vært mest naturlig at dette tillegget ble gitt også under ny modell.

Forholdet til offentlig tjenestepensjon

Samordningsloven sier at en skal samordne fullt ut tilleggspensjonen (inkl. særtillegg etc.), mens grunnpensjonen bare samordnes med 0,75 G. Dermed blir det i dag en samordnings­gevinst på 0,25 G for enslige og 0,10 G for gifte/samboere. Når grunnpensjonen for gifte og samboere økes til 0,9 G vil samordningsgevinsten automatisk øke til  (0,9-0,75) = 0,15 G, mot fortsatt 0,25 G for enslige.

Denne effekten vil komme automatisk uten å endre samordningsloven. Offentlige pensjonister får dermed fullt ut samme gevinst av redusert avkortning som øvrige folketrygdsmottakere.

Slik er det ikke når det gjelder økt minstepensjon for enslige. Dette tillegget gis som et særlig tillegg, og skal dermed samordnes fullt ut med offentlig tjenestepensjon på linje med folke­trygdens tilleggspensjon. En får altså et tillegg på folketrygden på 4000 kroner som medfører tilsvarende økt samordningsfradrag i offentlig tjenestepensjon.

Med denne konstruksjonen har en sørget for at tillegget til enslige minstepensjonister i folketrygden gis til alle bortsett fra de som også har offentlig tjenestepensjon.

Så kan en innvende at offentlig tjenestepensjon bare gir utbetaling dersom den overstiger folketrygdens minstepensjon. Når den overstiger så vil inntekten som genererer offentlig pensjon også generere poeng i folketrygden. Her er imidlertid opptjeningsordningene ulike. En ujevn inntektsprofil kan godt medføre at sluttlønnen gir en tjenestepensjon over minstepensjonsnivået samtidig som snittet av de 20 beste poengår er så lavt at en blir minstepensjonist i folketrygden.

Forholdet er annerledes for de som har privat tjenestepensjon. De vil motta sin minstepensjon uten samordning og dermed få utbetalt tillegget på 4000 kroner til enslige minstepensjonister uavhengig av størrelsen på tjenestepensjonen.

Denne diskrimineringen av offentlige pensjonister kan være utilsiktet. I så fall bør det rettes opp før Stortinget vedtar lovforslaget. Eller det kan være en bevisst handling for å straffe de offentlige pensjonistene dersom en nekter å svelge departementets forslag av desember 2015 om å avvikle bruttopensjonen og gå over til en påslagsmodell.