Ventelistene øker
Det er satt av 400 millioner kroner som skal finansiere tiltak som kan bidra til varig reduksjon i ventetidene i sykehusene. Det kunne den nye helseministeren Jan Christian Vestre fortelle på en pressekonferanse på Akershus universitetssykehus der han la fram nye tiltak innenfor helsesektoren med en ramme på to milliarder kroner. Styrking av sykehusene, flere midler til Helse Nord og noe penger til samhandling mellom sykehusene og kommunene er blant det som regjeringen ønsker å styrke gjennom sitt forslag til revidert budsjett.
President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, uttalte til avisen Dagens Medisin at regjeringen viser vilje til å omdisponere til helse. Hun sier likevel at spesialisthelsetjenesten burde fått en større andel, gitt den krevende og alvorlige situasjonen som sykehusene står i. – 400 millioner kroner til «tiltak som raskt og effektivt kan bidra til en varig reduksjon av ventetidene», er for knapt – og langt lavere enn de 2 milliardene som ble formidlet i går, det sa Rime til Dagens Medisin.
Sykepleieforbundet er på sin side mer positive. – Jeg vil gi Jan Christian Vestre godkjent for sitt første reviderte budsjett som helseminister. En bærekraftig helsetjeneste er avhengig av at de ansatte anerkjennes for en allerede ekstraordinær innsats. Det er ikke bare ventelistene som må ned, arbeidslastningen må også ned, sa Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund i en e-post til Dagens Medisin.
For mange tilstander blir ventelistene på offentlige sykehus bare lengre og lengre. Flere aviser, blant annet Aftenposten, har satt fokus på dette. Særlig fokus har ventelistene på hjerteoperasjoner fått, noe som setter pasientenes liv og helse i fare. En av grunnene til de lange ventelistene er mangel på personell ved offentlige sykehus, dette fører også til at ressurssterke pasienter velger private løsninger. Det har også vært en del mediefokus på at de private helseforetakene «tapper» hele sykehusavdelinger for de beste legene, dermed blir det en ond sirkel hvor de som kan betale for seg både kan kjøpe seg ut av helsekøen og få operasjoner utført av de legene som regnes som de dyktigste og mest erfarne på sine spesialområder.
Det ble stor oppstandelse i mediene for noen uker siden da det ble kjent at den nye helseminister fra Arbeiderpartiet, Jan Christian Vestre, selv hadde inngått en avtale om privat helseforsikring for sine ansatte i familieselskapet Vestre AS. For svært mange private bedrifter er gode helseforsikringsordninger et gode som brukes for å lokke til seg attraktiv arbeidskraft. NRK kunne nylig melde at Professor Terje P. Hagen ved Universitetet i Oslo har stilt bedriftene spørsmål om hvorfor de tilbyr sine ansatte privat helseforsikring. De tre svarene som går igjen er: For å få ned sykefraværet, for å rekruttere og beholde de beste ansatte og fordi de ansatte selv krever det. Hagen påpeker at det å kunne tilby privat helseforsikring er et sterkt argument i forhandlingsprosessen med attraktive kandidater for stillinger.
Snart kommer innstillingen fra det regjeringsnedsatte utvalget Avkommersialiseringsutvalget som skal utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester. Uansett hva konklusjonen fra dette utvalget blir, er det vanskelig å tenke seg at private helsetjenester vil bli forbudt i Norge.
