Vil pensjonister stille bakerst i køen?

Regjeringen har tatt sikte på å legge fram ny prioriteringsmelding i 2024. Den siste meldingen ble vedtatt av et enstemmig Storting i 2016, og her er hovedprinsippet at graden av alvorlighet og stor nytte av tiltaket skal være førende prinsipper for alle prioriteringer i helsevesenet.

Det nye i arbeidet som nå er startet opp er hvorvidt man skal legge inn produktivitet som et nytt kriterium, eller samfunnsperspektivet som det kalles i omtalen av arbeidet. Dette betyr altså at man skal gi prioritet til dem som gjør en nytte for seg i samfunnet i form av produktivitet; her kan man vel likegodt si arbeidskraft. Så hvordan vil så landets pensjonister komme ut med et slikt tilleggsprinsipp i prioriteringene?

Regjeringen har nedsatt tre ulike utvalg til forberedelse for denne nye meldingen til Stortinget. Det ene utvalget som skal se på mulige nye prinsipper blir ledet av helseøkonom Hans Olav Melberg. Nylig hadde Legeforeningen en rundebordskonferanse om dette temaet. Der sa professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo at diskusjonene om dette temaet har ligget under overflaten i mange år. Han fremholdt at produksjonseffekter og verdiskaping er hensyn som tas i andre samfunnsøkonomiske analyser, men at helsefeltet ikke regner inn dette. Andre røster i denne diskusjonen uttrykte skepsis mot at grupper som ikke er produktive i arbeidslivet kan bli nedprioritert med et slikt tilleggsprinsipp for helseytelser.

Du finner hele regjerningens mandat til de tre ekspertgruppene HER

I mandatet er oppdraget oppsummert på denne måten:
Ekspertgruppen skal gi en vurdering av om dagens helsetjenesteperspektiv fortsatt bør legges til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene, eller om et bredt samfunnsperspektiv - eller elementer av dette - bør legges til grunn, inkl. bl.a. effekter på mottak av stønader/velferdsytelser og produksjonstap. Ekspertgruppen må synliggjøre prinsipielle, organisatoriske, etiske og ressursmessige konsekvenser av å inkludere elementer av et samfunnsperspektiv, både for helse- og omsorgstjenesten og for samfunnet for øvrig. Dette omfatter mulige vridningseffekter og konsekvenser for andre tjenestetilbud/ pasientgrupper i et livsløpsperspektiv.