Yngre- eller eldrebølge?

Hvilken "bølge" kommer først og blir størst? Og hva gjør politikerne?

Spørsmålet melder seg etter at Statistisk Sentralbyrå (SSB) ga ut tidsskriftet Samfunnsspeilet igår. Tallene viser at en yngrebølge skyller inn over kommunenes omsorgsbudsjett. I 1998 brukte kommunene 26 prosent av pleie- og omsorgsbudsjettet til personer under 67 år, og 74 prosent til de eldre. I 2009 gikk 40 prosent til de "unge", mens andelen til eldre sank til 60 prosent. Det er særlig hjemmehjelpen som den yngre gruppen er blitt større forbrukere av. Prosjektleder i SSB, Julie Kjelvik, forteller at mye av økningen skyldes politiske reformer. Så mange som mulig skal få hjelp i hjemmet, og dette åpner for at det blir flere yngre brukere. Statistikken viser også at de yngre som får hjemmehjelp, får innvilget tre ganger så mange timer som de eldre! Kjelvik hevder at om brukere skal få hjelp til å fungere like aktivt som jevnaldrende, må de yngre innvilges mer hjelp enn de eldre. Hun henviser spesielt til de som får innvilget BPA (Brukerstyrt Personlig Assistanse), yngre som f.eks. er blitt brukt opptil 40 timer pr uke til kinobesøk og andre sosiale formål. Hvordan samfunnet skal omfordele ressursene til å klare både yngre- og eldrebølge, er et åpnet spørsmål. Nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Tore Hagebakken (AP), sier til avisen Klassekampen at de eldre kan ha havnet i bakleksa selv om orsorgsutgiftene  har økt for begge aldersgruppene. - Svært mange av penge vi har bevilget til kommunene for å møte eldrebølgen, har de måttet bruke på de yngre. Derfor har vi ikke egentlig klart å bygge ut eldreomsorgen slik vi burde. Nå er det nødvendig med et skikkelig løft innen eldreomsorgen. Det krever bedre kommuneøkonomi framover, sier Hagebakken. LOP minner om at det er kommunevalg i år.