Sensommertur til Sulitjelma, august 2020

Ut på tur – aldri sur

Før denne tur har vi venta på

om korona igjen ville opp å stå.

Skulle det bli en utflukt til Sulis

måtte pandemien bli som en svak liten bris.

FHI har «hjulpet» oss til å få i gang en tur

hvor vi kanskje måtte «dekke oss til».

Noe vi gjerne gjør – om det skal til

For å få bussen i gang

Til det kopperrike land

2020 blir et merkelig år

Hvor vi på bussen kanskje med munnbind går.

Men vi greier nok å få sagt det vi vil

Og nyte vår reise med passende stil.

Så vær velkommen til dagens tur

Hvor nye opplevelser ligger på lur!

Turværet er vi alltid spente på. Sol er det vi helst vil ha, og det slo til. Noe vi syntes godt om.

Vår kommune (Rana) har greid seg godt i denne koronatiden. Så godt som ingen smitte her, og på bussen ble smittevernregler overholdt. 

Så litt om Sulitjelma: «Sulis» er et tettsted i Fauske kommune i Nordland. Det har i dag knapt 400 innbyggere, men i sin storhetstid, rundt 1910, var innbyggertallet ca 2800.  Det var gruvedrift som skapte Sulitjelma.  Kopperproduksjonen startet i 1896 og ble nedlagt i 1991. I sin tid var Sulitjelma Gruber landets største bergverk og nest største industribedrift.  I dag er næringsveiene hotell-og kurssenter samt turisme. Jernbanen mellom Finneid og Sulitjelma er borte, og er erstattet av den ca 30 km fylkesvei 830. 

Etter lunsj på hotellet besøkte vi det gamle gruvesamfunnet Jakobsbakken og Gruvemuseet. I museet  ble vi på en fin måte guidet gjennom stedets industrihistorie.  På hjemturen besøkte vi Sjønstå Gård, en tun-klynge fra 1600-tallet, før middagen ble inntatt på Nordnes Kro i Saltdalen. 

Etter en vellykket tur, som både var lærerik, sosial og godt avpasset i tid, var vi tilbake i Mo i Rana om kvelden.