Fra helsehus i Indre Østfold til barnehjem og skole i indre India
HELSEHUSETFørst ut var Kristian Devold, leder for Helsehuset, som redegjorde for utviklingen i det som egentlig heter Indre Østfold lokalmedisinske kompetansesenter. En region som består av kommunene Askim, Eidsberg, Trøgstad, Marker, Spydeberg, Skiptvet og Hobøl samarbeider om å gi et regionalt helsetilbud på høyt nivå. Helsehuset er lokalisert i bygningene til gamle Askim sykehus. Devold ga en interessant innføring i historikk og drift. Befolkningen i de samarbeidende kommuner er drøyt 50 000, og dette er på linje med kommuner som Asker, Sarpsborg og Ålesund, som har lignende tilbud. Dette helsetilbudet supplerer det kommunale og fylkeskommunale tilbudet og har utviklet seg i en svært positiv retning fra 2013 til d.d. Lokalisert i lokalene til tidligere Askim sykehus gir senteret et tilbud på tre plan: legevakt, samfunnsmedisinsk enhet og en døgnavdeling med 7 sengeplasser. Utviklingen har vært slik at helsehuset refereres til på nasjonalt plan som et eksempel til etterfølgelse. Både lokale fastleger og Kalnes sykehus har stor nytte av dette sentret. Døgnavdelingen som gir et tidsbegrenset tilbud er et reelt alternativ til sykehusinnleggelse. Det må kunne kalles et fyrtårn som kan vise vei for andre. Dette helsehuset kan vi være stolte av. Man får en opplevelse av at vårt distrikt har et variert helsetilbud både dag og natt.
BARNEHJEM OG SKOLE I CHOPDA, INDIA
Mange vil kjenne til Winnie Gulbrandsen og Leif Wiik som i mange år har reist både i og utenfor Indre Østfold og fortalt om arbeidet i India, supplert med sang og pianospill. Denne gangen startet med «Blåveispiken» som allsang.
Winnie, som er pensjonert helsesøster, ble født i India i 1945 og er datter av misjonærparet Clara og Leif Lerberg. Clara reiste ut som misjonær Clara Myhre fra Myra i Trømborg i 1933 med et kall til å arbeide utenlands. Hun og mannen hadde sin virksomhet i Chopda, en mindre by ca. 40 mil nord for Mumbai. Da Winnie var 14 flyttet hun hjem til Norge, men har fortsatt å besøke Chopda i alle år. Hun har således en unik innsikt og deltagelse i dette hjelpearbeidets drift og historie. I dag gir barnehjem og skole tilbud til flere hundre barn, og antallet øker. Winnie og hennes mann Kjell reiser jevnlig på besøk til stedet, ofte sammen med Laila og Leif Wiik. Stedet drives i dag av nasjonale krefter, og har stor goodwill hos indiske myndigheter. Norske faddere er med på å finansiere driften av barnehjemmet. Barna som vokser opp der er delvis foreldreløse, delvis barn av fattige familier fra Satpura-fjellene nord for Chopda. Winnie fortalte at mange av barna kommer tilbake til Chopda som voksne og har tatt seg høyere utdannelse. For å få den årlige driften til å gå rundt må fadderpengene nå kr. 800 000. Det er fortsatt mulig å bli fadder….
Winnie forteller at til tross for enorm fattigdom i dette landet med 1,3 milliarder innbyggere, går det, slik hun opplever det, framover på landsbygda i India. Hun la også vekt på den gleden over livet som både barn og voksne i Chopda viser. Dette kan vi i velstands-Norge ha noe å lære av. Paret avsluttet med en vakker versjon av «You raise me up».
Ref. Erik Hageler