Referat fra medlemsmøte den 18. september 2013

40 var til stede på møtet.

Leder ønsket velkommen og informerte om dagens agenda. Dagens første tema var slektsforskning. Hun ga ordet til Øivind Larsen og Kjell Frankrig fra Eidsberg historielags slektsforskningsgruppe.

Kjell Frankrig innledet med å presentere Historielagets slektsgruppe. Deretter litt om slektsgranskingens historie og hvordan det har utviklet seg fra tiden da man måtte oppsøke stats- og riksarkivet for å få lete i originaldokumenter, ved å lese mikrofilm hos historielag og bibliotek, til dagens søking på data via internett hjemme i sin egen stue.

Første bud for en nystartet slektsforsker å prate med familiens/slektens eldste person for å få så mye opplysninger på datoer, hendelser, slektsforhold, o.s.v. som mulig. Deretter start med disse opplysningene som utgangspunkt for den videre forskningen.

Det er viktig å alltid ta notater av alt det man finner av opplysninger. Og å lage ett system for oppbevaring og for oversikt av alle personenes slektsrelasjoner. Det finnes skjemaer å finne på nettet som kan brukes. Etter hvert kan en gå til anskaffelse av dataprogrammer hvor alle dataene kan legges inn. Det vil etter hvert bli mye opplysninger.

Det finnes en mengde nettsøkesteder for person- og hendelsesopplysninger. Vi anbefaler ferske granskere til å starte forsiktig. Begynn med kirkebøker og folketellinger. Dette for å bli fortrolig med hvordan søkestedene er bygget opp og hvordan de fungerer. Deretter kan en utvide alt etter hva for opplysninger en er ute etter.

Det finnes i dag en rekke lærebøker å få kjøpt som gir god innføring i slektsforskning og ikke minst å lære seg å lese gamle håndskrifter og skrivemåter. Det ble vist fram bilder på eksempler skjemaer og lærebøker.

Øyvind Larsen viste hvordan man rent praktisk går fram på en datamaskin for å komme fram til de forskjellige søkestedene på nettet. Han viste deretter hvordan både kirkebøkene og folketellingene er bygget og hvordan en finner personer og hvilke opplysninger en finner om personer på de forskjellige stedene. Han viste også fremgangsmåten for et konkret tilfelle for en av møtets deltagere. Han viste også kort hvordan en amerikansk database (FamiliySearch) er bygget opp og hvilke enorme mengder med personopplysninger som ligger her og som er til stor hjelp for viderekommende forskere. Under foredraget ble det stilt og svart på spørsmål.

Dette var nyttig og viktig informasjon. For mer informasjon og hjelp er Historielagets slektsforskningsgruppe å treffe på Folkenborg museum den første torsdagen i måneden.

Neste tema var ”Når hjernen svikter” ved dr. Lorenz Nitter. Han holdt et glimrende og innholdsrikt fordrag om temaet. Han fortalte om kriteriene for å ha en demensdiagnose. Demens er et ”sekkebegrep” for flere typer sykdommer. Blant annet Alzheimer (man blir dårlig på problemløsning, orientering, språk og klarer seg ikke sjøl i dagliglivet). Hjernecellene dør og kan ikke erstattes. Vaskulær demens (pga sviktende blodtilførsel), Lewy Body Demens(rammer midt i 60 årene med dårlig hukommelse, dårlig orienteringsevne og hallusinasjoner) og Frontallappsdemens(rammer før 60 årene, med store adferdsendringer). Han viste hjernens forskjellige områder og fortalte om endringene som skjer ved demens diagnoser. Han fortalte om symptomer, undersøkelser, behandling og sykdommens utvikling.

80 % av pasienter på sykehjem er demente, men bare halvparten har fått en diagnose. Av de som får tjenester fra hjemmesykepleien har 30 % en demenssykdom, under halvparten har fått en diagnose. Det er å anta at ca.10 % av befolkningen vil få en demens diagnose.

Risikofaktorer: Alder, APOE, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt, røyking, hodeskader, høy homocystin, ensomhet.

Forebyggende faktorer: Lære nye ting, fysisk aktivitet, passe på blodtrykk og kolesterol, være forsiktig med alkoholinntak, ha et stabilt familieliv, være sosial aktiv.

Demenssykdommer er blant de alvorligste sykdommer man kan få. Det er sykdommer som får store konsekvenser både for den syke og for omgivelsene. Det er viktig med en tidlig diagnose. Demens er en sykdom som alle andre sykdommer og den skal behandles. Det er viktig med tidlig diagnose, tiltak i rett tid, miljøtiltak i rett tid, riktig medikamentbehandling.

Framtiden? Vaksinasjon og sekretasehemmende behandling?

Med alderen tar det ofte lengre tid å ”komme på” navn på personer, steder og ting. Når man ikke husker sies det ofte ” jeg har det på tunga” og etter ei tid kommer man på det. Dette er ikke unormalt eller tegn på sykdom. En som husker dårlig, men klarer seg sjøl er ikke dement.

Samfunnet blir stadig mer basert på at alt skal gjøres på ”nett”. For eksempel for banktjenester, bestilling av billetter, levering av selvangivelser, sjekke resepter osv, osv. Man skal inn på Mine sider for både det ene og det andre. Man skal bruke bank ID eller Altinn. Det er koder som huskes for mange forskjellige ting. Dette har, og vil, mange eldre få store problemer med. Får man en demenssykdom blir dette helt håpløst å forholde seg til.

Gruppen pasienter med demenssykdommer er stor, og behandlingen er for dårlig.

Samfunnets kostnader til behandling og pleie av denne pasientgruppen er stor, men midlene er langt fra å være tilstrekkelig. Gruppen skulle hatt, og fortjener, bedre tilbud enn hva de tilbys i dag. Vi blir mye eldre enn tidligere’ og i 2040 vil samfunnets kostnad ifht denne gruppen være mer en fordoblet.

Mellom tema 1 og 2 var det tid til bevertning, sosial samvær og utlodning. Leder informerte om aktuelle LOP saker. Lagets medlem. Inger Trømborg, er av Sentralstyret oppnevnt som et av 3 medlemmer i den sentrale tur gruppa. Det ble informert om datoen for førjulsmøtet på Bamsrudlåven den 21.11.13.

Etter medlemsmøtet ble det avholdt et ekstraordinært årsmøte.

Ref. RF