En annerledes reiserapport fra Nord-Korea

Misjonen, som tidligere het Den norske Kinamisjon, er en felleskristelig misjonsorganisasjon, grunnlagt i 1889. De skriver i en brosjyre: «Vi ønsker å nå de minst nådde i Asia med evangeliet, gjennom å etablere bærekraftige og multipliserende kristne fellesskap. Kjærligheten skal hjelpe fysiske behov. Derfor støtter vi gjerne ideelle prosjekter også».

Som man kan forstå, når man har hørt om de indre forhold i Nord-Korea, er vanlig evangeliserende misjon lite aktuelt. Det å få lov å komme inn i dette landet er et privilegium, og det kan virke som om denne organisasjonen har fått god innpass. Det er den eneste norske organisasjonen som besøker Nord-Korea, selv om det er 400 000 kristne i landet, Nord-Korea har 24 millioner innbyggere.

Prosjektet som Nordlie fortalte om gir bl.a. bistand til bygging av drivhus og høykvalitets grønnsaksfrø der det dyrkes grønnsaker. Ett drivhus kan produsere mat til 50 personer, og det er blitt mange slike hus. En kilo kålrabifrø kan gi mer enn 10 tonn moden kålrabi. Det dreier seg også om hjelp til brønnboring, vannpumper og vannfilter for å skaffe til veie rent drikkevann. Det bidras også med kompetanseoverføring som gjør det mulig å bevare regnvann og dermed øke matproduksjonen. Mange innbyggere har tuberkulose, og misjonen samarbeider også med en organisasjon som heter CFK, (Christian Friends of Korea) som yter bistand til medisinsk og humanitært arbeid.

Det er altså grunnleggende fysiske behov som dekkes. Deltagerne får se det som myndighetene godkjenner at de skal få se. Men ifølge Nordlie er misjonens bidrag velkommen. Turen fant sted vinterstid, og bildene viser brune landskap , siden mye av vegetasjonen er hogget ned.

Nord-Korea har en høy grad av overvåkning av både egne innbyggere og gjester. Myndighetene stilte med representanter som fulgte de norske gjestene hele veien. Lokalt kom det også folk som passet på at representantene skjøttet jobben sin tilfredsstillende.

«Vårt oppdrag på misjonens vegne er å vise et kristent sinnelag», sier Arild Nordlie.  

Selv om landet antagelig ikke vil bli et ønsket feriemål for L.O.P.s medlemmer, fikk tilhørerne et sjeldent og interessant innblikk i en verden som er ukjent for de fleste. Det er prisverdig av orientmisjonen å yte bistand under så spesielle forhold, noe forsamlingen visste å sette pris på.