Juletradisjoner

Midtvintersblotet ble feiret da slaktingen var avsluttet, men også  til ære for sola, så de skulle være sikre på at den kom igjen.
Håkon den Gode påbød julefeiring 1. juledag. Etter hvert ble det viktig å passe seg for onde krefter. Åsgårdsreien var de døde som kom på inspeksjon. Julebukktradisjonene er gamle. Det var også vanlig å sette opp en  julebukk eller -geit av halm. Så skulle man ofre til bukken for å få god avling.

Advent betyr komme og var opprinnelig en alvorlig tid med faste og står i sterk kontrast til dagens julebord og førjulsfester.
Adventskransen symboliserer livets uendelighet og er fortsatt i bruk. Det samme er julenek. I julen skal man være snill mot dyrene og fuglene.

Lucia innledet juleforberedelsene. Alt måtte skje til riktig tid. Slaktingen i riktig månefase. "Slakting på neæne nøttær ente". Ved partering av slaktet måtte man stå med ryggen mot nord.
Ølbrygging var pålagt og måtte skje på voksende måne før 21. desember. Man ble pålagt bot hvis man ikke hadde brygget sterkt nok øl.
Alle skulle bade i stampen til jul etter rang, først bonden, så kona, barna og tjenestefolkene.

Julekortene er gammel tradisjon som ble vanlig i Norge i begynnelsen av 1900-tallet.
Nissen fins i mange varianter: St. Niklas fra Lilleasia som var sjøfolkenes skytshelgen. Hustuften (fjøsnissen) og våre dagers Colanisse.
Fjøsnissen var ikke bare snill. Det gjaldt å holde seg inne med ham, sette ut grøt etc.

Julematen måtte ikke spises av før julekvelden. Den ble ikke tatt av bordet etter måltidet. Restene var til de døde som kom tilbake julenatten.