Flere gode og friske år

I tillegg til økende levealder så man også en underdødelighet i koronaåret 2020.I fjoråret døde det i Norge 73 færre enn i 2019, til tross for koronapandemien. Med unntak for menn i alderen 65-69 år var det i 2020 en lavere dødelighet i alle aldersgrupper fra 50-54 år og oppover.

Friskere og sterkere eldre
Og vi kan glede oss over at samtidig med økt levealder viser ny forskning at de eldre er både friskere og i bedre form enn det samme aldersgruppe var for bare 30 år siden. LOP har tidligere omtalt en finsk studie som viser at bare de siste 30 årene har personer mellom 75-80 år betydelig bedre resultater både på mentale områder som korttidshukommelse og språklige evner, men også på fysiske evner som for eksempel muskelstyrke, reaksjonsevne og gåtempo.

Forskjell mellom kvinner og menns forventede levealder
I 1980-årene var forskjellen mellom kvinner og menns forventede levealder hele sju år. Denne forskjellen er nå halvert, slik at forskjellen er nede på 3,4 år. Forskere forklarer den store forskjellen på menns og kvinners levealder i 1980-årene med at langt flere menn da var røykere. At denne forskjellen nå har blitt så mye mindre, tror man er grunnet at flere kvinner begynte å røyke, samtidig som en del av mennene har stumpet røyken.

Levealdersforskjellen begynner nå å nærme seg tallene man så gjennom mesteparten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet; gjennom hele denne tidsepoken var levealdersforskjellen mellom menn og kvinner på omtrent tre år.

Rivende utvikling av antall leveår
Men selv om forskjellen i levealder var mindre for hundre år siden, har lengden i levealder hatt en rivende utvikling. I 1820-årene var forventet levealder i Norge 45 år for menn og 48 år for kvinner. Hundre år senere, i begynnelsen av 1920-årene, var tallene økt til 60 år for menn og 63 år for kvinner – altså 15 ekstra leveår. Nye hundre år senere, i 2020, var forventet levealder i Norge på 81,5 år for menn og 85 år for kvinner – ytterligere mer enn 20 ekstra leveår.

Samfunnet må tenke nytt om omsorg
Den finske studien vi har omtalt tidligere viser at det er to ting som skjer samtidig: For det første er de fleste av de ekstra leveårene vi får friske og gode år, vi får altså en økning av «midt i livet» årene. For det andre gir det at vi rett og slett blir veldig gamle et behov for en ekstra grad av omsorg og tjenester de aller siste årene vi lever. Dette gjør at samfunnet må tenke nytt i forhold til helse- og omsorgstjenester for de aller eldste av oss.

Vestlendingene lever lengst
Dersom man ser på forventet gjenstående levetid ved 65-års alder er Vestland det fylket som har lengstlevende eldre for både kvinner og menn. Der lever i gjennomsnitt kvinner 1,5 år lengre og menn 1 år lengre enn andre fylker i Norge.