Fullt gjennomslag for LOPs krav om å bli hørt i evalueringen av pensjonsreformen

Pensjonsreformen fra 2011 skal evalueres. LOP er svært aktive i denne saken, og har fått fullt gjennomslag for at våre synspunkter må bli hørt. Nettopp det kan få stor betydning for alle oss med offentlig tjenestepensjon.

I juni 2020 satt Regjeringen Solberg ned et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen som ble innført i 2011. Det ble også etablert et råd som skal følge utvalgets arbeid og komme med innspill. I dette rådet var først kun Pensjonisforbundet invitert til å representere pensjonistenes interesser. LOP reagerte sterkt på dette, og fikk fullt gjennomslag for at også de andre pensjonistorganisasjonene med drøftingrett ved trygdeoppgjørene skulle inviteres inn for å kunne komme med sine innspill og synspunkter.

Brevet fra LOP til statsminister Erna Solberg og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen, hvor LOP etterspør pensjonistenes rolle i både utvalget og rådet, kan du lese HER.

For LOP er det svært viktig at interesseorganisasjonen for oss med offentlig tjenestepensjon blir hørt i en så viktig sak som det evalueringsprosessen av pensjonsreformen er. Departementet imøtekom LOPs krav i denne saken, svarbrevet fra departementet kan du lese HER.

 

Fredag 16. april leverte LOP sitt innspill til utvalget. Her kan du lese hele innspillet vårt:

Først av alt vil LOP få takke for at vår forespørsel i brev av 09.09.20, er tatt til følge, og at vi får anledning til å uttale oss om utvalgets mandat.
 

Pensjonssystemet og insentiver til arbeid

Når pensjonssystemet nå skal gjennomgås, bør også kvalitetsreformen «Leve hele livet» (St.meld 15 (2017-2018)) tas med. Mange eldre ønsker å stå lenger i arbeid enn det som er tilfelle i dag. Friske, erfarne eldre vil kunne bidra til beste for samfunnet. Vi er kjent med at siden alminnelig pensjonsalder på 67 år ble innført, er gjennomsnittlig pensjonsalder gått ned og levealder gått opp.

For offentlige ansatte opparbeides tilleggspensjon fra Statens pensjonskasse eller Kommunal landspensjonskasse, KLP. Mange offentlig ansatte har opplevd at ved å arbeide utover pensjonsalder, får en mer av NAV og mindre fra offentlige pensjonskasser, fordi tjenestepensjonen samordnes med utbetalinger i folketrygden. Dette gir få insentiver til å jobbe utover oppnådd pensjonsalder. Samordningen må avskaffes slik at opptjent tjenestepensjon ikke reduseres.

LOP er bekymret over at særaldersgrenser vurderes i forbindelse med revidering av pensjonssystemet. Det er viktige grunner for at særaldersgrensene er satt, de bør fortsatt være en rettighet som ikke reduserer pensjonsnivået, men også en mulighet til å bedre pensjonsnivået for de som har restarbeidsevne til å styrke eget pensjonsnivå.

De nye pensjonsordningene ble:

  • Alderspensjon for deg født før 1954
  • Alderspensjon for deg født mellom 1954 og 1962
  • Alderspensjon for deg født i 1963 eller senere

Hensikten var å redusere statens brutto utgifter, ved at alle gamle pensjonsregler får justert sine opptjente pensjonsrettigheter ved trekk for levealdersjustering, ved at de nye opptjeningsreglene krever lengre jobbing for å oppnå samme pensjon som før. Og at alle pensjoner underreguleres. Et annet mål var å utsette pensjonsalderen, ved at pensjonene ble høyere jo lengre en arbeidet.

LOP er bekymret over om AFP ordningen i offentlig sektor står for fall, eller blir langt dårlige i framtiden ved at færre får anledning til å benytte ordningen.


Minstenivå

LOP deler den oppfatning som flere partigrupper på Stortinget har påpekt, at satsene for minste pensjonsnivå ligger altfor lavt. Det kreves her at en bør «opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020»

LOP støtter opp om dette. Vi mener at dette ses på som sosialpolitisk innsats rettet mot de med lavest pensjonsinntekt. Vi kan derimot ikke akseptere at kostnadene til en slik reform skal belastes pensjonistene. Det er naturlig at dette finansieres over statskassen.

LOP er bekymret for at offentlige pensjonister med lave tilleggspensjoner blir minstepensjonister ved at pensjonene reguleres lavere enn minstepensjonene til enhver tid.

Det må sikres at opparbeidede rettigheter i tjenestepensjoner, spesielt i det offentlige, alltid gir et positivt bidrag utover minstenivå.


Regulering av pensjoner under utbetaling

LOP har hele tiden krevd at alderspensjonistene skal få samme realinntektsøkning som øvrige lønnstakere, subsidiært minimum snitt av lønns- og prisvekst.

Vi registrerer at pensjonene for 2021 midlertidig skal reguleres med snitt av lønns- og prisvekst, men maksimum lønnsvekst. Dersom dette blir en permanent ordning, bør det også settes et tak på nedkortingen av pensjonene ved gode lønnsoppgjør. Eks 0,5% dersom lønnsveksten er 1% eller høyere enn prisveksten, alternativt at det kan bli gjenstand for drøfting i trygdeoppgjørene.

Pensjonsforliket i 2011 kom fram til at pensjonens skulle reguleres med snitt av lønns- og prisvekst, det ble forutsatt at snittet var 1,5%, og at pensjonene skulle reduseres med 0,75 % av lønnsveksten. (Jfr Ot.prp nr 37 2008-2009) Organisasjonene ble møtt i drøftingsmøter med at negativ lønnsutvikling noen år ville utjevnes over tid. Det er ikke lett å forklare til personer som ble pensjonister i 2014/15, og som har fått betydelig nedgang i kjøpekraft, og nedgang i reallønn i 5 av 6 år. Det er uakseptabelt med nedgang i kjøpekraft dersom dette ikke gjelder for lønnstakere generelt.

LOP har beregnet at en person med kr 300 000 i 2011, har tapt hele kr 122 049 i perioden 2011 – 2019 pga underreguleringen. Vedlegg 1.

For å unngå at offentlige pensjonister ender opp som minstepensjonister på sikt, er det viktig at tjenestepensjonen sikres. LOP ser det som avgjørende at reguleringen av offentlige pensjoner er sikret ved:

- En eventuell oppregulering av folketrygdens alderspensjon, må også gjøres gjeldende for offentlig tjenestepensjon som samordnes med alderspensjon fra folketrygden.

- Minstefradraget for pensjonister må reguleres på linje med reguleringen for de yrkesaktive.

- Særskilt skattefradrag for pensjonister som skulle kompensere for økt trygdeavgift, må reguleres likt med inntektsutviklingen for pensjonister. Alternativet må være at trygdeavgiften reduseres til sitt opprinnelige nivå.

-Avkortningen av pensjonen til ektefeller/samboere på 10% må fjernes. (Dette har vært en uforståelig ordning, som ble begrunnet med at det var billigere å leve for par sammenlignet med enslige). Ingen yrkesaktive ville vel akseptere at de fikk avkortning av lønna avhengig av antall hustandsmedlemmer. For å øke statens inntekter, må dette heller tas fra skatteseddelen.


Økonomisk og sosial bærekraft

NAV skriver på sine informasjonssider; «Finansieringen av pensjonen er basert på et «Pay-as-you-go» system. Det vil si at det er dagens yrkesaktive som dekker utgiftene til dagens pensjonister. Den demografiske strukturen i Norge tilsier at det blir færre yrkesaktive bak hver alderspensjonist.

Dagens pensjonister har innbetalt store beløp, som er gått inn i det årlige statsbudsjettet. Pengene er ikke satt av i fond til framtidige utbetalinger.

Det er derfor pensjonistene selv som må betale når staten nå snakker om en bærekraftig utvikling, enten i form av redusert pensjon eller mer tid i arbeidslivet. Pensjonistene blir ofte sett på som en utgiftspost. Våre pensjoner er i stor grad etterlønn av innbetalte pensjoner fra oss og våre arbeidsgivere.

  • Vi har arbeid lengre dager og opptil 6 ukedager
  • Vi har hatt kortere ferier enn dagens yrkesaktive
  • Foreldrepermisjonen var begrenset til 3 måneder for mor
  • Vi har godtatt «dårlige» lønnsoppgjør, med forsikring om at vi skulle få en anstendig pensjon
  • Mange pensjonister bidrar med store skattebidrag til det offentlige pga private pensjonsforsikringer og formue (i form av oppsparte midler)
  • Alle pensjonistene bidrar med skatt og moms på varer og tjenester
  • I tillegg må en ikke glemme den økonomiske og sosialpolitiske verdien av frivillig arbeid som pensjonistene utfører


For LOP:

Rannveig Bærheim, sentralstyreleder                                                                   

Wenche Sandlie, daglig leder

 

LOP har også utarbeidet et skjema som viser konsekvensene av underregulering i perioden 2011 – 2019. Dette ble lagt med som vedlegg til vårt innspillsbrev, og det kan leses HER

 

                                                                            

bigstock-Grey-haired-senior-man-wearing-377521645.jpg
@