Nye regler for uføredelen av offentlig tjenestepensjon

Denne artikkelen står i siste utgave av "Vi i LOP". Ved en feil har samme figur kommet inn to ganger der. Her kommer artikkelen med rette figurer.

4. oktober 2013 la Stoltenberg-regjeringen fram en proposisjon om nye regler for uføredelen i offentlig tjenestepensjon. Saken hadde vært på offentlig høring, og LOP leverte sin hørings­uttalelse 22. august ( tilgjengelig på LOPs hjemmeside ).

  Bakgrunn: nye regler for folketrygden og nye skatteregler I 2011 ble Folketrygdens uførepensjon endret til en ny uføretrygd. Samtidig ble det vedtatt at uføretrygden skal skattes som lønnsinntekt, mot før som pensjonsinntekt. Skatte­endringen gjelder også uføreytelser fra tjenestepensjonene. Endringene er varslet å tre i kraft fra 2015.

Når uføretrygden skal beskattes som lønnsinntekt må satsene økes om en skal komme likt ut etter skatt. Folketrygdens nye ytelse blir på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (inntekten i forkant av uførheten). Det er samme nivå før skatt som dagens uførepensjon i offentlig sektor. Uten å endre offentlig uførepensjon vil denne i praksis nulles ut. Det har derfor vært forutsatt at også offentlig uførepensjon må tilpasses endringene i folketrygden og i skattereglene.

  Nytt opplegg for offentlig uførepensjon Dagens uførepensjonister får en bruttoytelse fra tjenestepensjonen, som samordnes med folketrygdens uføreytelse etter samme regler som for alderspensjonen. I den nye ordningen skal uføreytelsen være et påslag til folketrygden, en mottar både folketrygdens ytelse og tjeneste­pensjonens påslag. Begge ytelsene skal skattes som lønnsinntekt.

Tjenestetiden i offentlig tjenestepensjon og samlet trygdetid i folketrygden regnes inklusive tiden som uføretrygdet, som før. Det nye er at overgangen til alderspensjon settes til 67 år mot før 70 år. Det rammer de med mindre enn 30 år fra offentlig ansettelse fram til 67 år. Disse får avkortet både uførepensjonen og den etterfølgende alderspensjonen pga. denne endringen.

De nye reglene gjelder de som får innvilget uførestønad etter at endringene trer i kraft. For de som allerede har uførestønad vil folketrygdens ytelse bli konvertert til et nytt nivå, som skal kompensere for skatteøkningen. Tjenestepensjonens påslag vil derimot bli nominelt uendret.

  Virkningen for nye uførepensjonister I dag gir tjenestepensjonen en bruttoytelse på 66 prosent av inntekten opp til 12 G. Ytelsen samordnes med folketrygden, med et samordningstillegg på 0,25 G dersom ikke andre forhold tilsier høyere samordningstillegg. Deltidsansatte får høyere samordningstillegg. Folketrygdens minstepensjon er gulv også for samlet ytelse etter samordning.

I det nye opplegget vil folketrygdens ytelse komme fullt ut til utbetaling. Denne blir på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekter opp til 6 G, med et minste­nivå på 2,48 G for enslige og 2,28 G for gifte. Tjenestepensjonens påslag skal være på 0,25 G pluss 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G. For inntekter fra 6 til 12 G gis 69 prosent. Kontantdelen på 0,25 G begrenses oppad til 6 ganger sluttlønn.

Samlet sett blir ytelsesnivået etter skatt redusert, se figur 1. Departe­mentet begrunner det med at de synes ytelsen i dag ligger på er for høyt nivå.  For de med lave inntekter motvirkes dette av at en får fullt påslag fra tjenestepensjonen også om en ligger på eller nær folketrygdens minstepensjon. Her blir i dag tjenestepensjonens bidrag i stor grad borte gjennom samord­ningen. De med inntekt før uførheten på mindre enn 3,12 G vil vinne på endringen, mens de med høyere inntekter vil tape. Tapet blir størst for de med tidligere inntekter rundt 4 G. Figur 1. Uførepensjon etter nytt opplegg sammenliknet med dagens  

  Tallene for minstepensjon i beregningene gjelder satsene for enslige. (Klikk på bildet så blir det større).  

I dag får de med deltidsstillinger høyere samordningstillegg enn 0,25 G. Jo lavere deltidsbrøk, jo høyere samordningstillegg. Dette blir borte i den nye modellen. Det gjør at tapet blir langt sterkere for de med deltidsstilling enn de med tilsvarende sluttlønn fra full stilling.

  Virkningen for pensjonister med løpende uføreytelser For dagens pensjonister blir folketrygden konvertert ved at ytelse før skatt økes slik at netto etter skatt blir den samme som før. Konverteringen tar utgangspunkt i at en ikke har andre inntekter enn folketrygden. Tjenestepensjonens påslag skal derimot holdes nominelt på dagens nivå, dvs. dagens differanse mellom brutto tjenestepensjon og folketrygden.

Lave pensjonsinntekter skattes lavt pga. skattebegrensningsregelen for uførepensjonister. Det gjør at overgangen til lønnskatt gir en kraftig skatteøkning. Konverteringen vil derfor gi høye tillegg i folketrygdens ytelse før skatt. Når en har tjenestepensjon i tillegg, vil en vinne på at folketrygdens konvertering ikke tar hensyn til dette. De med lavere og midlere inntekter kommer derfor bedre ut enn før selv når tjenestepensjonens påslag holdes nominelt uendret.

  Figur 2. Konvertering av uføreytelsen for dagens uførepensjonister  

 

  Satsene for enslige er benyttet for minstepensjonen hhv. før og etter konvertering. (Klikk på bildet så blir det større). Etter hvert som skattebegrensningen flater ut vil denne gevinsten bli borte, og for høyere inntekter vil det medføre et tap i samlet pensjon etter skatt, se figur 2. Skjæringspunktet mellom gevinst og tap ligger på en pensjon rundt 5 G.

  Oppsummering Samtlige hovedorganisasjoner for arbeidstakerne leverte en felles høringsuttalelse hvor en protesterte mot innstramminger i ytelsesnivået. Det gjelder både nivået på ny pensjon og konverteringen av løpende pensjoner for høyere inntekter. En ba videre om at en måtte beholde opptjeningstiden fram til 70 år selv om overgangen til alders­pensjon skjer ved 67 år. En motsatte seg innføring av en nedre grense for uførhet på 20 %. LOP har de samme innvendingene i sin høringsuttalelse. Ingen av innvendingene ble akseptert av departementet.

Eneste endringen fra høringsnotatet til proposisjonen var at en innstramming i barnetillegget, fra 6,6 til 4 prosent av pensjonsgrunnlaget per barn. Det ble også innført en grense på 3 barn for dette tillegget. Organisasjonene hadde aktivt støttet det opprinnelige forslaget om uendret realnivå, og sagt at en innstramming her ikke kunne godtas.

Det er opp til den nye regjeringen å avklare om en vil trekke proposisjonen tilbake. I motsatt fall går den til ordinær behandling i Stortinget. Skrevet av: Jan Mønnesland