Referat - Lysbildeforedrag om Romsdalsmuseet før årsmøtet 22. februar

Romsdalsmuseet ble grunnlagt av Solemdal i 1912 som Romsdal Bygdemuseum og er ett av de største distriktsmusea i Norge. Det første huset på området var Tresfjordstua (1913) og det siste var et byhus (1960.) Mali Furunes starta Romsdalsmuseets Leikarring i 1928, som har danset mye på Romsdalsmuseets uteområde, bl.a. for alle cruiseturistene som har gjestet byen gjennom årenes løp.

Det siste tilskuddet til museumsområdet i Molde er det høye trehuset Krona, som sto ferdig i 2016 og som er mye brukt. Krona inneholder, foruten de flotte utstillingslokalene, både forelesningssal, bibliotek, fotosamlinger, kafè, butikk og bunadsverksted, samt at det  også huser Romsdalsarkivet.

Romsdalsmuseet har avdelinger både i Nesset (Nesset prestegård der Bjørnson vokste opp),

Isfjorden (konfeksjonsfabrikk), Eresfjord (Fred Kavli Kunnskapssenter) og Hustadvika (Bud kystmuseum/Ergan kystfort og Maleremma kystgard), samt på Hjertøya (Fiskerimuseum), Aukra (Løvikremma kystgard), Ona (Steffågarden) og Veøya, som var det gamle kjøpstedet (kaupangen) i Romsdal.

Veøya nevnes av Snorre i forbindelse med slaget ved Sekken i 1162, der kong Håkon Herdebrei falt mot Erling Skakke. Veøya (den hellige øya) var et kristent maktsentrum i middelalderen, der den eldste kristne grava er funnet i Norge. Kjent er også den 800 år gamle gullringen med rød sten som arkeolog Brit Solli har funnet på øya.

Molde fikk handelsrettigheter fra 1614 og bystatus i 1742, med oppsving av handelsfolk innen trelasthandel og fiskehandel. Moldes første sykehus, Reknes hospital fra 1713, var et leprasykehus for spedalske. I 1898 fikk byen et sanatorium for tuberkulose, og i 1960 overtok Molde sykehus. Molde ble et populært turistmål fra 1850 og Grand Hotel sto ferdig i 1885. Byen fikk kjente embetsmenn som Amtmann Krogh, Leth og Alexander Kielland. Både Reknes og Moldegård var to kjente gårder i Molde og Retiro-området ble et populært ferieparadis for klippfiskbaronene i Kristiansund.

Ved Moldeelva ble det bygget en fyrstikkfabrikk (Elvebakkens Tænstifkfabrik) og byen utviklet seg til en industriby med konfeksjon, møbler, motor, verksted og mekanisk industri. Byen brant i 1916, men ble gjenoppbygd i 1930 med trehusbebyggelse og rosehager. Etter at byen ble bombet under 2. verdenskrig, ble den gjenoppbygd med murhus slik den står fram i dag. Folketallet har økt fra 800 i 1800 til 20.000 i 1980 og til ca 32.000 innbyggere i 2024.

Liv M. Opstad, referent