REFERAT fra medlemsmøte 25. januar 2024 om «Beredskap for alle»

«Beredskap for alle» v/Stine Sætre, fylkesberedskapssjef hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

42 medlemmer m/gjester var til stede på Krona og hørte fylkesberedskapssjefen informere om samfunnssikkerhet og beredskap – med vekt på hver enkelt borger sitt ansvar for å forebygge uønskede hendelser og kriser, samt å kunne håndtere dem viss det likevel skjer.

Samfunnssikkerhet er basert på 4 beredskapsprinsipper: Ansvar – Likhet – Nærhet og Samvirke. Disse er definert slik i Meld. St. 10 (2016-17): «Risiko i et trygt samfunn:»

«Samfunnstryggleik er evna samfunnet har til å verne seg mot og handtere hendingar som trugar grunnleggjande verdiar og funksjonar og som set liv og helse i fare. Slike hendingar kan vere utløyst av naturen, vere utslag av tekniske eller menneskelege feil eller medvitne handlingar.»

Sentralt i abeidet med samfunnssikkerheten er Nødetatene, Sykehuspersonell, Sivilforsvaret, Redningshelikopter, Frivillige organisasjoner og Forsvaret. I tillegg er samfunnssikkerheten avhengig av Kommunene, Statsforvalteren, Virksomheter med ansvar for samfunnskritiske funksjoner, Direktorat og nasjonale faginstanser, Departement og Enkeltindividet/Næringer.

Statsforvalterens ansvar og oppgaver er å være et bindeledd mellom nasjonale myndigheter og kommunene – også når det gjelder området samfunnssikkerhet. Statsforvalteren skal ha et fylkesberedskapsråd som skal ha ei samordningsrolle ved krisehåndtering både i fred, krise og krig. Det helhetlige risikobildet gjelder:

  • Klima: varmere, våtere, villere klima
  • Terror: Sist i Bærum og Oslo – Forhøya risiko for terror i Norge
  • Helse: Covid-1
  • Teknologi,: Kunstig intelligens. Fakta/fake. Cyberangrep.
  • Økt migrasjon: Ukraina.
  • Sikkerhetspolitisk situasjon: Krig i Europa og Midt-Østen.
  • Sammensatte trusler: Ansatt for angrep, men vet ikke fra hvem – stat/land/enkeltpersoner.

NB!
Norge er helt avhengig av bl.a. strøm, vann og internett – og nettopp det er vår største sårbarhet.

FylkesRos: Sikkerhets- og sårbarhetsanalyse, jf. NOU 2023:17 «Nå er det alvor».

 

Vi er inne i en tid med endra sikkerhetsbilde. 4 faktorer som treffer Norge bredt:

Stormaktsrivalisering - Teknologisk utvikling – Klimaendringer - Demokratiske endringer.

 

Hvordan skape et robust beredskapssystem? 10 hovedanbefalinger:

1.  En motstandsdyktig og utholdende befolkning

2.  Styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen

3.  Styrke tverrsektorielt samarbeid

4.  Tettere integrering av næringslivet i den nasjonale beredskapsstrukturen

5.  Utvikle nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur

6.  Utvide nordisk beredskapssamarbeid

7.  Videreutvikle grunnberedskapen

8.  Styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner

9.  Forsterke arbeidet med infrastruktur og digital sikkerhet

10. Styrke forsyningssikkerheten.

 

Hva kan den enkelte gjøre selv? Du er en del av Norges beredskap. Råd om egenberedskap:

  • Beredskapsvann: Rent drikkevann – 3 l pr person pr. dag (minst 3 dager, helst 1 uke) (bytt vann 1 gang i året)
  • Mat for 1 uke/minst 3 dager: tørrmat, hermetikk, tørket frukt/nøtter, kjeks/sjokolade
  • Førstehjelpsutstyr og medisiner du er avhengig av
  • Nøddo? Latrine i hagen?
  • Papir, håndsprit, våtservietter, toalettpapir
  • Fyrstikker/lighter, stearinlys, batterilommelykt/hodelykt
  • Litt kontanter
  • Hva skjer om strøm, mobil og internett ikke virker?
    • Skille mellom sann/usann info.
    • Viktig informasjon vil bli gitt på NRK P1. Må ha batteridrevet radio.
  • Plan for alternativ oppvarming – ved, parafin, gass, ullpledd/varme klær
  • Alternativ matlaging: grill, kokeapparat på gass, propan, rødsprit
  • Tenk, diskuter, planlegg! Skaff deg det du mangler og lær å bruke det.
    • Ha en avtale med noen/gjensidig hjelp. Sjekk om noen trenger hjelp fra deg. Hvem kan hjelpe deg?

 

Informasjon ved større kriser:

  • Nødvarsel på mobil (nytt i 2023)
  • Tyfonvarsling (flyalarm) – varsler om å oppsøke informasjon.
  • Nødvarsel fra politiet (jf. jordraset i Vistdal)

(I Sverige: Hva gjør du når/hvis krigen kommer?)

 

Fra 2016: Fake news, desinformasjon, feilinformasjon. Hvordan avsløre falske nyheter?

  • Virker saken for utrolig til å være sann? (Vær skeptisk)
  • Hvem står bak? (Er du i tvil, sjekk kilden)
  • Finner du saken andre steder? (Ekte nyheter spres fort. Sjekk flere kilder)
  • Blir du sint når du leser saken? (Vær ekstra oppmerksom)
  • Tror du på bilder? (Bilder kan også lyve)

Stopp. Tenk. Sjekk. – Besøk Medietilsynets nettsider. Der kan du lese mer om falske nyheter.

 

Sivilforsvaret har ansvar for tilfluktsrom, men sluttet å bygge dette på 1980-tallet. Det er ikke tilfluktsrom til alle i Norge. Molde har tilfluktsrom i parkeringstunnellen i sentrum.

 

«Du er en del av Norges beredskap». Er du forberedt hvis noe skulle skje? Se nettsidene:

www.egenberedskap.no og  www.sikkerhverdag.no

 

Liv Marie Opstad, referent

@