Levende håndarbeidstradisjoner i 100 år
Et helt spesielt åkle hadde følgende broderte påskrift:
”Håndarbeider laget av Floa-slekten på 1900-tallet. Bestemor Kristine var en prisbelønnet vever. Mor Laura behersket alle former for handarbeid og da bunadene kom tegnet ho mønstret på ullstoffet. Det er 5 generasjoner representert i samlingen som er laget av Liv Floa Bang,”
Åse startet med å påpeke at HUSFLID i denne sammenhengen gjelder ikke-kommersielt husflids- og håndarbeid. Sine tidlige ungdomsår fikk hun under krigen, noe som førte til at hun ble boende på heimgården Floa på Vega til hun var 18 år. På gårdene ble krigstida ei tid for husflid, med overlevering av tradisjoner. Åses mor, Laura, hadde gått på folkehøgskole. Hun lærte døtrene både veving og sying. Mors påvirkning fikk også en spesiell betydning for Åses bunadsforståelse. Mormor, Kristine, som bodde på nabogården, var veverske og fikk diplomer for fine åkle-mønstre. Hun hadde 10 vever oppe da hun var 80 år og påla Åse å ”veve de ned” hvis hun selv ikke fikk fullført dem.. Åse lærte strikking av sin far. Ellers var karding, spinning og farging en del av opplæringa. Ull fra egne sauer sendte til ullvare-fabrikker og fikk garn og ullstoff i retur. Dermed kunne det bli fin ullkåpe til konfirmasjonen i ei tid da slikt var mangelvare. På Floa hadde de også strikkemaskin, og det ble strikka all slags klær. Populært var det med strikkakjoler med fine mønstre og lange ullstrømper farga i akkurat den ”rette” fargen!
Åse kom først til Mosjøen i 1945 for å gå på handelsskole. Noen år senere kom hun tilbake som ferdig utdannet lærer fra Industriskolen og Lærerskolen. Da ble hun med og stifta Husflidslag og Husflid i Mosjøen. For Husfliden stilte hun med handelsbrev! Hun var også med i bunadsnemda i Hålogaland ungdomslag med oppgave å påse at Nordlandsbunaden beholdt sin kvalitet og opprinnelige karakter. Senere var hun med og laget et cape til Nordlands-bunaden etter mønster av noen de fant på museet.
Åse fikk varm applaus og ble takket med en rose. Etterpå kom mange av de som var tilstede fram og tok utstillingen i nærmere øyesyn. Interessen var stor og det ble mange gjenkjennende smil og trivelig erfaringsutveksling.