Medlemsmøte 11. april 2013

LOP MIDT-HELGELAND

Deltagere: 39.

1.

Åse ønsket de frammøtte velkommen og håpet alle hadde fått kjøpt seg kaffe og noe å bite i.  Hun leste noen ord fra Berggravs Spenningens land med henvisning til at hun selv var litt spent på sin egen rolle i dagens tema.

2.

-  Hilsen fra Randolf Brattlie og Eldrerådet: Det blir henting av hageavfall før 17. mai.

- Påmeldingsliste til Laksfors-tur den 9. mai (Kr.Himmelfartsdag) med omvisning i

  Engelskvillaen.  Turen starter kl. 12:00.

- Påmeldingsliste til tur Lovund/Træna 4.-6-juni. 

 3. Håndarbeidstradisjoner.

Åse startet med å nevne at ordet HUSFLID gjelder ikke-kommersielt husflids- og håndarbeid. Krigsårene gjorde at Åse ble boende på heimgården Floa på Vega til hun var 18 år. På gårdene ble krigstida ei tid for husflid, med overlevering av tradisjoner.  Åses mor hadde gått på folkehøgskole. Hun lærte dattera både veving og sying, og mors påvirkning fikk spesiell betydning for Åses bunadsforståelse. Mormor, som bodde på nabogården, var veverske og fikk diplomer for fine åkle-mønstre.  Hun hadde 10 vever oppe da hun var 80 år og påla Åse å ”veve de ned” hvis hun selv ikke fikk fullført dem.. Åse lærte strikking av sin far. Ellers var karding, spinning og farging en del av opplæringa. Mye ull ble sendt til ullvarefabrikker, og de fikk garn og ullstoff i retur.  På Floa hadde de også strikkemaskin, og det ble strikka all slags klær. Populært var det med strikkakjoler med fine mønstre og lange ullstrømper farga i akkurat den ”rette” fargen!

Da Åse kom til Mosjøen som ferdig utdannet lærer fra Industriskolen og Lærerskolen, ble hun med og stifta Husflidslag og Husflid i Mosjøen. For Husfliden stilte hun med handelsbrev. Hun var også med i bunadsnemda i Hålogaland ungdomslag med oppgave å påse at Nordlandsbunaden beholdt sin kvalitet og opprinnelige karakter. Senere var hun med og laget et cape til bunaden etter mønster av noen de fant på museet.

Åse hadde utstilt mange flotte håndarbeider rundt på scenen og kunne vise eksemplarer av mange forskjellige materialer og teknikker. Hun viste også fram en Opstad-rokk, et spinneredskap og sko-lester.  Åse avsluttet med et dikt av Svein Moren: Å karda, å spinna.  –Tove overrakte en rose og en hjertelig takk. Etterpå kom mange av de som var til stede fram og tok håndarbeidene i nærmere øyesyn.  Det var tydelig stor interesse både å få se og ta på, og få høre nærmere om de enkelte gjenstandene. 

Møtet slutt: Kl. 13:15

Mosjøen , 15.april 2013.

Tove Wika, referent